
Utenlandsk eierskap Norge øker â sikkerhetsrisikoen vekker bekymring
Et nytt register over selskapseierskap viser at over 1000 norske bedrifter er kontrollert av personer med russisk, kinesisk eller iransk statsborgerskap.
Fordeling:
-
381 selskaper kontrollert av russiske statsborgere
-
378 av kinesiske statsborgere
-
272 av iranske statsborgere
Hvorfor dette vekker alarm i sikkerhetsmiljøene
Mange av disse selskapene opererer innen:
-
Energi
-
Telekom
-
Transport
-
Digitale tjenester
-
Infrastruktur med tilknytning til forsyningssikkerhet
Tax Justice Norge kaller det en potensiell sikkerhetspolitisk trussel.
Daglig leder Andreas FjeldskĂĽr uttaler til NRK:
ÂŤDet er vanvittig ĂĽ se at vi i noen tilfeller ikke har kontroll pĂĽ hvem som eier norsk kritisk infrastruktur.Âť
NSM og PST: Følger utviklingen tett
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bekrefter at de overvĂĽker eierskap i selskaper som omfattes av sikkerhetsloven.
NSM-sjef Arne Christian Haugstøyl sier:
Det er en grunn til at vi følger med pü eierskap nür det gjelder virksomheter underlagt sikkerhetsloven eller som har betydning for nasjonal sikkerhet.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skrev i sin siste trusselvurdering at:
-
Russland og Kina bruker økonomisk virksomhet som virkemiddel for püvirkning
-
Investeringer og oppkjøp i Norge er et aktivt virkemiddel i stormaktenes strategi
Finansdepartementet uten kommentar â ennĂĽ
Finansdepartementet, som forvalter det nye eierskapsregisteret, har ikke kommentert funnene i skrivende stund.
Men det er ventet at saken vil tas opp i bĂĽde Storting og regjering de neste ukene.
Hvorfor er utenlandsk eierskap Norge et finansielt spørsmül?
For Skar Finans sine lesere er dette mer enn en sikkerhetssak.
Det handler ogsĂĽ om:
-
Kapitalflyt og eierskapsstruktur
-
Grenseoverskridende økonomisk makt
-
Hvordan utenlandske interesser kan pĂĽvirke norske finans- og markedssystemer
Tre konsekvenser av økende utenlandsk eierskap
1. Kontrolltap i kritiske sektorer
Norge risikerer ü miste direkte styring over selskaper med funksjoner innen strøm, data, mat og transport.
2. Ăkt risiko for skjult agenda
Eierskap kan vĂŚre front for politisk pĂĽvirkning, etterretning eller teknologiutnyttelse.
3. Finansielt vakuum ved inngripen
Dersom myndighetene mü reversere eierskap i sensitive selskaper, kan det skape juridisk og økonomisk kaos.
Hva sier lovverket?
Selskaper som driver innen sikkerhetskritiske omrĂĽder skal registrere eierskap og underlegges vurdering etter:
-
Sikkerhetsloven
-
Lov om nasjonal kontroll med eierskap i selskaper (bør vurderes)
-
Offentlige anskaffelsesregler og eksportkontroll
Men lovverket har hull:
-
Mange selskaper opererer i grĂĽsoner
-
Eierstrukturer kan skjules gjennom holdingselskap
-
Utenlandske statsborgere kan bruke norske strĂĽmenn
Hvordan kan myndighetene svare?
Mulige tiltak pĂĽ bordet:
-
Ăkt screening ved eierskapsendringer
-
Mer ĂĽpenhet i registeret â krav om identifisering av reelle eiere
-
Midlertidig stans i oppkjøp innen visse sektorer
-
Samordning mellom NSM, PST, Finanstilsynet og departementene
Investorer og banker â hvor bør de vĂŚre pĂĽ vakt?
Finansinstitusjoner og eiendomsmeglere bør styrke kontrollen pü:
-
Kundeforhold med uoversiktlig eierskap
-
Kjøp av nÌringsbygg, datasentre og kritisk infrastruktur
-
Transaksjoner fra jurisdiksjoner med lav transparens
Ăkonomisk motiv eller strategisk kjøp?
Spørsmület er:
Hvor mange av disse 1031 selskapene er vanlige investeringer, og hvor mange er strategiske grep?
Det vet vi ikke ennĂĽ.
Men regjeringen vil nĂĽ fĂĽ press pĂĽ seg for ĂĽ granske eierskap dypere â og raskere.
Konklusjon: utenlandsk eierskap Norge mĂĽ opp til politisk behandling
utenlandsk eierskap Norge har økt i det stille.
Over 1000 selskaper kontrolleres nü av statsborgere fra tre land med høy geopolitisk spenning.
Dette er ikke et signal for panikk â men for handling:
-
Norske myndigheter mĂĽ etablere tydeligere regler
-
Sikkerhetssektoren mĂĽ ha tilstrekkelige ressurser
-
Investorer og nÌringsliv mü følge med
- utenlandsk eierskap Norge har blitt et spørsmĂĽl om bĂĽde nasjonal sikkerhet â og økonomisk suverenitet.
