Utenlandsk eierskap Norge – over 1000 selskaper kontrollert av russere, kinesere og iranere

Utenlandsk eierskap Norge øker – sikkerhetsrisikoen vekker bekymring

Et nytt register over selskapseierskap viser at over 1000 norske bedrifter er kontrollert av personer med russisk, kinesisk eller iransk statsborgerskap.

Fordeling:

• 381 selskaper kontrollert av russiske statsborgere

• 378 av kinesiske statsborgere

• 272 av iranske statsborgere

Hvorfor dette vekker alarm i sikkerhetsmiljøene

Mange av disse selskapene opererer innen:

• Energi

• Telekom

  Inntil 200.000 i kreditt med markedets beste rente

  Enten du er ute etter rabatt på kjøp, reiseforsikring eller cashback, hjelper Motty deg å finne kortet som gir deg mest verdi. Du søker helt gratis og uforpliktende – og får oversikt over flere kredittkort med én søknad.

• Transport

• Digitale tjenester

• Infrastruktur med tilknytning til forsyningssikkerhet

Tax Justice Norge kaller det en potensiell sikkerhetspolitisk trussel.
Daglig leder Andreas Fjeldskår uttaler til NRK:

«Det er vanvittig å se at vi i noen tilfeller ikke har kontroll på hvem som eier norsk kritisk infrastruktur.»

NSM og PST: Følger utviklingen tett

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bekrefter at de overvåker eierskap i selskaper som omfattes av sikkerhetsloven.

NSM-sjef Arne Christian Haugstøyl sier:

«Det er en grunn til at vi følger med på eierskap når det gjelder virksomheter underlagt sikkerhetsloven eller som har betydning for nasjonal sikkerhet.»

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skrev i sin siste trusselvurdering at:

• Russland og Kina bruker økonomisk virksomhet som virkemiddel for påvirkning

• Investeringer og oppkjøp i Norge er et aktivt virkemiddel i stormaktenes strategi

Finansdepartementet uten kommentar – ennå

Finansdepartementet, som forvalter det nye eierskapsregisteret, har ikke kommentert funnene i skrivende stund.
Men det er ventet at saken vil tas opp i både Storting og regjering de neste ukene.

Hvorfor er utenlandsk eierskap Norge et finansielt spørsmål?

For Skar Finans sine lesere er dette mer enn en sikkerhetssak.
Det handler også om:

• Kapitalflyt og eierskapsstruktur

• Grenseoverskridende økonomisk makt

• Hvordan utenlandske interesser kan påvirke norske finans- og markedssystemer

Tre konsekvenser av økende utenlandsk eierskap

1. Kontrolltap i kritiske sektorer
Norge risikerer å miste direkte styring over selskaper med funksjoner innen strøm, data, mat og transport.

2. Økt risiko for skjult agenda
Eierskap kan være front for politisk påvirkning, etterretning eller teknologiutnyttelse.

3. Finansielt vakuum ved inngripen
Dersom myndighetene må reversere eierskap i sensitive selskaper, kan det skape juridisk og økonomisk kaos.

Hva sier lovverket?

Selskaper som driver innen sikkerhetskritiske områder skal registrere eierskap og underlegges vurdering etter:

• Sikkerhetsloven

• Lov om nasjonal kontroll med eierskap i selskaper (bør vurderes)

• Offentlige anskaffelsesregler og eksportkontroll

Men lovverket har hull:

• Mange selskaper opererer i gråsoner

• Eierstrukturer kan skjules gjennom holdingselskap

• Utenlandske statsborgere kan bruke norske stråmenn

Hvordan kan myndighetene svare?

Mulige tiltak på bordet:

• Økt screening ved eierskapsendringer

• Mer åpenhet i registeret – krav om identifisering av reelle eiere

• Midlertidig stans i oppkjøp innen visse sektorer

• Samordning mellom NSM, PST, Finanstilsynet og departementene

Investorer og banker – hvor bør de være på vakt?

Finansinstitusjoner og eiendomsmeglere bør styrke kontrollen på:

• Kundeforhold med uoversiktlig eierskap

• Kjøp av næringsbygg, datasentre og kritisk infrastruktur

• Transaksjoner fra jurisdiksjoner med lav transparens

Økonomisk motiv eller strategisk kjøp?

Spørsmålet er:
Hvor mange av disse 1031 selskapene er vanlige investeringer, og hvor mange er strategiske grep?

Det vet vi ikke ennå.
Men regjeringen vil nå få press på seg for å granske eierskap dypere – og raskere.

Konklusjon: utenlandsk eierskap Norge må opp til politisk behandling

utenlandsk eierskap Norge har økt i det stille.
Over 1000 selskaper kontrolleres nå av statsborgere fra tre land med høy geopolitisk spenning.

Dette er ikke et signal for panikk – men for handling:

• Norske myndigheter må etablere tydeligere regler

• Sikkerhetssektoren må ha tilstrekkelige ressurser

• Investorer og næringsliv må følge med

• utenlandsk eierskap Norge har blitt et spørsmål om både nasjonal sikkerhet – og økonomisk suverenitet.