Penny-mynten USA avvikles etter 238 år – avslutningen vekker reaksjoner

Penny-mynten USA presses for siste gang – nå er det slutt på landets minste mynt

Et stykke amerikansk økonomisk historie tok slutt 12. november 2025.
penny-mynten USA, landets minste myntenhet, ble produsert for siste gang ved US Mint i Philadelphia.

Dermed avsluttes en 238 år lang epoke – mynten ble først preget i 1787.

Et kostbart symbol

Grunnen til at penny-mynten fjernes, er rett og slett økonomi.
Ifølge CNN og US Treasury koster én penny nå nesten fire cent å produsere.

Mynten er laget av kobber og sink – råvarer som har hatt kraftig prisøkning.

Noen nøkkeltall:

• Produksjonskostnad per penny: ~3,96 cent

• Tap pr. mynt: ~2,96 cent

• Mynt i omløp: ca. 300 milliarder

Trump ga ordren

Selv om diskusjonen om penny-myntens fremtid har pågått i mange år, var det tidligere president Donald Trump som i 2025 beordret full stans i produksjonen.

Sluttproduksjonen ble formelt avsluttet under oppsyn av:

• Finansminister Scott Bessent

• Kasserer Brandon Beach

Et “dyrt ritual” i 19 år

US Mint har tapt penger på penny- og nikkelmynter i 19 år på rad.
Men likevel har produksjonen fortsatt – av symbolsk og politisk verdi.

I 2024 økte produksjonskostnadene for alle mynttyper:

• Penny: +20 %

• Kvart-dollar: +26 %

• Nikkel: fortsatt dyrere enn verdien

Hva skjer nå som penny-mynten forsvinner?

Utfasingen er ikke helt friksjonsfri.
Eksperter peker på at USA ikke har klart planlagt overgangen.

Mark Weller, leder for organisasjonen Americans for Common Cents, sier:

“Dette virker litt kaotisk sammenlignet med land som Canada, Australia og Sveits – de hadde klare rutiner for utfasing.”

Flere nikkelmynter kan øke kostnadene

En bieffekt av å fjerne penny-mynten er at bruk av nikkelmynter må økes for å opprettholde vekselbalanse i kontantsystemet.

Men nikkelen har også høy produksjonskostnad – den koster mer enn fem cent å lage.

Finansdepartementet risikerer derfor:

• Høyere samlede kostnader

• Lavere effektivitet

• Flere logistikkutfordringer

Hva sier motstanderne?

Motstandere av nedleggelsen peker på:

• Rundetall: Uten penny må man runde beløp opp eller ned

• Småkjøp: Kan gjøre kontantkjøp dyrere for forbrukere

• Symbolverdi: Penny-mynten bærer bilde av Abraham Lincoln og anses som historisk viktig

Hva sier tilhengerne?

Tilhengere peker på det økonomiske:

• Sparte kostnader for staten

• Mindre metallavfall og miljøbelastning

• Forenkling av kassesystem og transaksjoner

De viser også til at:

• Digitale betalinger gjør småmynter unødvendige

• Mange land har gjort dette uten problemer

Hva gjør andre land?

Flere land har gått foran USA:

• Canada fjernet 1-cent-mynten i 2012

• Australia fjernet 1- og 2-cent i 1992

• Sveits sluttet å produsere 1-rappen i 2006

Alle innførte system for avrunding:

• Kjøp avsluttes på nærmeste 5-cent (eller tilsvarende)

• Elektroniske betalinger beholdt eksakt sum

Hva betyr dette for finans og handel?

1. Reduserte driftskostnader for staten
Mindretap per år i størrelsesorden $100 millioner

2. Forenkling i detaljhandel
Kassesystemer og regnskap blir enklere

3. Potensiell misnøye blant kontantbrukere
Spesielt i lavinntektsgrupper og eldre aldersgrupper

Hva skjer med de 300 milliarder pennyene?

Myntene vil fortsatt være gyldig betalingsmiddel.
Men:

• Nye penny-mynter produseres ikke

• Banker vil gradvis trekke myntene ut av omløp

• Metallverdien vil aldri overstige pålydende – forbudt å smelte

Samlerverdi vil trolig øke på sikt – spesielt for gamle og uvanlige årganger.

Konklusjon: penny-mynten USA avslutter 238 år med blandede følelser

Beslutningen om å avslutte penny-mynten USA er økonomisk logisk.
Men den har også kulturelle og praktiske konsekvenser.

For Skar Finans sine lesere betyr dette:

• Symbolsk slutt på lavverdi-mynt i verdens største økonomi

• Forenkling for finans og regnskap

• Økonomisk effektivisering – men med usikker overgang

penny-mynten USA er historie – men diskusjonen om småvalørers fremtid er ikke over.