Slik kutter folk tusenlapper i faste kostnader – helt automatisk

Hvordan splitte utgifter smart – og unngå krangling med kjæresten

Penger er romantisk helt til man skal betale strømregninga sammen.Da blir det fort stille ved middagsbordet.I 2025 er det fortsatt sånn:Flesteparten av par som krangler – gjør det på grunn av økonomi.Men de smarteste parene?De krangler ikke – fordi de har struktur.

Her er hvordan du og partneren din får orden på økonomien, uten drama.

Hvorfor par krangler om penger

Ulik inntekt
Ulik pengepersonlighet (sparer vs. sløser)
Uklare avtaler
Dårlig kommunikasjon
Skjulte kjøp (jepp, det skjer)

Men det handler sjelden om beløpet.Det handler om følelse av rettferdighet.

Tre hovedmåter å dele utgifter på

1. 50/50 (delt likt)

Alle regninger deles likt, uansett inntekt.

✅ Fordeler: Enkelt, rett frem❌ Ulempe: Kan føles urettferdig om den ene tjener mye mer

2. Prosentvis etter inntekt

Dere regner ut hvem som tjener hva, og deler regningene proporsjonalt.

Eksempel:
Du tjener 40 %, partner 60 %→ Du betaler 40 % av fellesutgifter✅ Fordel: Mer balanse❌ Litt mer regning, men føles mer rettferdig

3. Felleskonto

Dere setter hver inn en fast sum på felleskonto hver måned→ All felles bruk (husleie, strøm, mat, barn) går derfra✅ Oversikt, felles ansvar❌ Krever at begge er enige om hva som regnes som «felles»

Hvordan gjøre det i praksis

✅ Opprett felleskonto i banken
✅ Lag en enkel oversikt over fellesutgifter✅ Bli enige om:

Hvordan dere setter inn penger
Hva som skal dekkes
Hva som er individuelt ansvar

✅ Bruk kortet fra felleskontoen til dagligvarer og felles regninger

Smart verktøy: Splitwise

App som lar deg splitte alle utgifter:

Du betaler kino → partner skylder deg 110 kr
Partner betaler middag → du skylder 420 kr

Regnes ut automatisk.Null regneark. Null mas.

Eksempel: Slik kan budsjett se ut for et par

📊 Totale fellesutgifter pr. måned: 24 000 kr

Boliglån/husleie: 13 000
Strøm + nett: 1500
Mat: 6000
Barneutstyr + skole: 2500
Diverse felles: 1000

→ Begge setter inn 12 000 hver måned (eller etter prosentvis andel)

Unngå disse fellene

❌ Å “ta det som det kommer”→ Det funker ikke i lengden❌ Å betale for mye for den andre uten å snakke om det→ Resentment bygger seg opp❌ Å ikke ha oversikt→ Det gir stress – ikke tillit

Vanlige spørsmål (og svar)

💬 Hva hvis vi har helt ulik økonomi?Bruk prosentmodellen – ikke 50/50. Det føles rettferdig for begge.💬 Hva hvis en er i permisjon eller studerer?Juster midlertidig – og ha god kommunikasjon. Sett en dato for ny vurdering.💬 Skal vi ha felles sparekonto også?Gjerne! Mange par har både felles brukskonto og felles sparekonto (f.eks. ferier, bil, boligoppgradering).

Bonus: Kombiner smart utgiftssplitting med økonomiske fordeler

Eksempler:

👉 Betal faste felleskostnader med kredittkortet vårt→ Få cashback eller reisebonus👉 Sammenlign lån her:
Sjekk beste forbrukslån→ Få lavere rente, spar tusenlapper som par👉 Tjen passiv inntekt sammen:
Sjekk ut PU Prime→ Copy trading på felles sparekonto? Jepp, noen gjør det

Andre aktuelle artikler

Smarte folk setter opp fast trekk til sparekonto samme dag lønna kommer inn.Det gjør at du prioriterer sparing før utgiftene tar over.

Eksempel:

Lønn: 28 000 kr
Automatisk trekk til sparekonto: 2000 kr
Resten kan brukes til å leve

Resultat: Du bygger buffer uten å måtte “føle” det.

2. Bytt strømavtale (automatisk)

Ja, det er kjedelig. Men det funker.

📱 Tjenester som Tibber og Strøm.no sender deg varsling når det finnes billigere avtaler.Du kan bytte med ett klikk.

💡 Flere nordmenn sparer 2000–4000 kr/år på dette ene trekket.

3. Si opp unødvendige abonnementer

Folk betaler for ting de ikke bruker:

TV 2 Play
Storytel
3 sky-lagringer
Gammelt treningssenter

👉 Bruk bank-appen til å få oversikt👉 Fjern det du ikke bruker aktivt

💥 Mange kutter 3000–6000 kr/år på dette

4. Runding og mikrosparing

Sett opp at hver gang du kjøper noe, rundes beløpet opp til nærmeste 10- eller 20-kroning.

Eksempel:

Kjøper kaffe til 36 kr
Systemet trekker 40 kr
4 kr går automatisk til sparing

📱 DNB, Lunar, Sbanken og Kron har dette innebygget→ Mange sparer 1500–2500 kr/år – uten å merke det

5. Automatisk varsling på overforbruk

Flere banker gir nå push-varsler hvis du:

Bruker mer enn vanlig
Handler over budsjett på mat
Har doble abonnementer

Det gjør at du kan stoppe sløsing før det skjer.

6. Cashback og kortfordeler på faste kostnader

Bruk kredittkortet vårt
→ Betal strøm, nett, forsikringer, mobil med kortet→ Få cashback eller poeng tilbake hver måned📌 Husk å betale hele beløpet hver måned📌 Sett opp autotrekk → da får du kun fordeler

7. Sammenlign lån og forsikringer årlig

Ikke sitt med samme lån og forsikring i 10 år.

👉 Sjekk beste forbrukslån her→ Folk har spart 10–30 000 kr på å refinansiere

Gjør det én gang i året – og hold mer penger selv.

Hvordan dette ser ut i tall

🔧 Automatisk grep → Årlig besparelse:

Fast trekk: 24 000 kr spart
Mikrosparing: 1500–2500 kr
Abonnement-oppsigelse: 3000–6000 kr
Cashback på faste kostnader: 1000–3000 kr
Strømbytte: 2000–4000 kr
Budsjettvarsler: 5–10 % lavere forbruk

Total årlig effekt: 10 000 til 40 000 kr spart→ Uten at du endrer livsstil.

Hva du bør gjøre i dag

✅ Sett opp fast trekk på lønningsdag
✅ Gå gjennom abonnementene dine✅ Sett opp mikrosparing i banken
✅ Bruk et kort med cashback (se lenke over)✅ Bytt strøm hvis du betaler for mye
✅ Sjekk om du kan få lavere rente eller billigere forsikring✅ Lag et budsjett som gir deg kontroll