Slik kutter folk tusenlapper i faste kostnader – helt automatisk

Hvordan splitte utgifter smart – og unngå krangling med kjæresten

Penger er romantisk helt til man skal betale strømregninga sammen.
Da blir det fort stille ved middagsbordet.

I 2025 er det fortsatt sånn:
Flesteparten av par som krangler – gjør det på grunn av økonomi.

Men de smarteste parene?
De krangler ikke – fordi de har struktur.

Her er hvordan du og partneren din får orden på økonomien, uten drama.

Hvorfor par krangler om penger

• Ulik inntekt

• Ulik pengepersonlighet (sparer vs. sløser)

• Uklare avtaler

• Dårlig kommunikasjon

• Skjulte kjøp (jepp, det skjer)

Men det handler sjelden om beløpet.
Det handler om følelse av rettferdighet.

Tre hovedmåter å dele utgifter på

1. 50/50 (delt likt)

Alle regninger deles likt, uansett inntekt.

✅ Fordeler: Enkelt, rett frem
❌ Ulempe: Kan føles urettferdig om den ene tjener mye mer

2. Prosentvis etter inntekt

Dere regner ut hvem som tjener hva, og deler regningene proporsjonalt.

Eksempel:
Du tjener 40 %, partner 60 %
→ Du betaler 40 % av fellesutgifter

✅ Fordel: Mer balanse
❌ Litt mer regning, men føles mer rettferdig

3. Felleskonto

Dere setter hver inn en fast sum på felleskonto hver måned
→ All felles bruk (husleie, strøm, mat, barn) går derfra

✅ Oversikt, felles ansvar
❌ Krever at begge er enige om hva som regnes som "felles"

Hvordan gjøre det i praksis

✅ Opprett felleskonto i banken
✅ Lag en enkel oversikt over fellesutgifter
✅ Bli enige om:

• Hvordan dere setter inn penger

• Hva som skal dekkes

• Hva som er individuelt ansvar

✅ Bruk kortet fra felleskontoen til dagligvarer og felles regninger

Smart verktøy: Splitwise

App som lar deg splitte alle utgifter:

• Du betaler kino → partner skylder deg 110 kr

• Partner betaler middag → du skylder 420 kr

Regnes ut automatisk.
Null regneark. Null mas.

Eksempel: Slik kan budsjett se ut for et par

📊 Totale fellesutgifter pr. måned: 24 000 kr

• Boliglån/husleie: 13 000

• Strøm + nett: 1500

• Mat: 6000

• Barneutstyr + skole: 2500

• Diverse felles: 1000

→ Begge setter inn 12 000 hver måned (eller etter prosentvis andel)

Unngå disse fellene

❌ Å “ta det som det kommer”
→ Det funker ikke i lengden

❌ Å betale for mye for den andre uten å snakke om det
→ Resentment bygger seg opp

❌ Å ikke ha oversikt
→ Det gir stress – ikke tillit

Vanlige spørsmål (og svar)

💬 Hva hvis vi har helt ulik økonomi?
Bruk prosentmodellen – ikke 50/50. Det føles rettferdig for begge.

💬 Hva hvis en er i permisjon eller studerer?
Juster midlertidig – og ha god kommunikasjon. Sett en dato for ny vurdering.

💬 Skal vi ha felles sparekonto også?
Gjerne! Mange par har både felles brukskonto og felles sparekonto (f.eks. ferier, bil, boligoppgradering).

Bonus: Kombiner smart utgiftssplitting med økonomiske fordeler

Eksempler:

👉 Betal faste felleskostnader med kredittkortet vårt
→ Få cashback eller reisebonus

👉 Sammenlign lån her:
Sjekk beste forbrukslån
→ Få lavere rente, spar tusenlapper som par

👉 Tjen passiv inntekt sammen:
Sjekk ut PU Prime
→ Copy trading på felles sparekonto? Jepp, noen gjør det

Andre aktuelle artikler

• Kredittkort-hacks: Hvordan bruke dem smart – uten å gå i fella

• Slik kutter folk tusenlapper i faste kostnader – helt automatisk

• Hvordan lage et budsjett som faktisk funker – på 15 minutter

• Hvordan få gratis ferier og hotellnetter med riktig kredittkort

  Fast trekk-regelen

Smarte folk setter opp fast trekk til sparekonto samme dag lønna kommer inn.
Det gjør at du prioriterer sparing før utgiftene tar over.

Eksempel:

• Lønn: 28 000 kr

• Automatisk trekk til sparekonto: 2000 kr

• Resten kan brukes til å leve

Resultat: Du bygger buffer uten å måtte “føle” det.

2. Bytt strømavtale (automatisk)

Ja, det er kjedelig. Men det funker.

📱 Tjenester som Tibber og Strøm.no sender deg varsling når det finnes billigere avtaler.
Du kan bytte med ett klikk.

💡 Flere nordmenn sparer 2000–4000 kr/år på dette ene trekket.

3. Si opp unødvendige abonnementer

Folk betaler for ting de ikke bruker:

• TV 2 Play

• Storytel

• 3 sky-lagringer

• Gammelt treningssenter

👉 Bruk bank-appen til å få oversikt
👉 Fjern det du ikke bruker aktivt

💥 Mange kutter 3000–6000 kr/år på dette

4. Runding og mikrosparing

Sett opp at hver gang du kjøper noe, rundes beløpet opp til nærmeste 10- eller 20-kroning.

Eksempel:

• Kjøper kaffe til 36 kr

• Systemet trekker 40 kr

• 4 kr går automatisk til sparing

📱 DNB, Lunar, Sbanken og Kron har dette innebygget
→ Mange sparer 1500–2500 kr/år – uten å merke det

5. Automatisk varsling på overforbruk

Flere banker gir nå push-varsler hvis du:

• Bruker mer enn vanlig

• Handler over budsjett på mat

• Har doble abonnementer

Det gjør at du kan stoppe sløsing før det skjer.

6. Cashback og kortfordeler på faste kostnader

Bruk kredittkortet vårt
→ Betal strøm, nett, forsikringer, mobil med kortet
→ Få cashback eller poeng tilbake hver måned

📌 Husk å betale hele beløpet hver måned
📌 Sett opp autotrekk → da får du kun fordeler

7. Sammenlign lån og forsikringer årlig

Ikke sitt med samme lån og forsikring i 10 år.

👉 Sjekk beste forbrukslån her
→ Folk har spart 10–30 000 kr på å refinansiere

Gjør det én gang i året – og hold mer penger selv.

Hvordan dette ser ut i tall

🔧 Automatisk grep → Årlig besparelse:

• Fast trekk: 24 000 kr spart

• Mikrosparing: 1500–2500 kr

• Abonnement-oppsigelse: 3000–6000 kr

• Cashback på faste kostnader: 1000–3000 kr

• Strømbytte: 2000–4000 kr

• Budsjettvarsler: 5–10 % lavere forbruk

Total årlig effekt: 10 000 til 40 000 kr spart
→ Uten at du endrer livsstil.

Hva du bør gjøre i dag

✅ Sett opp fast trekk på lønningsdag
✅ Gå gjennom abonnementene dine
✅ Sett opp mikrosparing i banken
✅ Bruk et kort med cashback (se lenke over)
✅ Bytt strøm hvis du betaler for mye
✅ Sjekk om du kan få lavere rente eller billigere forsikring
✅ Lag et budsjett som gir deg kontroll

Andre aktuelle artikler

• Billigere hverdag med AI-verktøy: Nordmenn sparer 1000-lapper uten å merke det

• Hvordan lage et budsjett som faktisk funker – på 15 minutter

• Hvordan handle mat som en proff – og halvere matregninga uten kuponger

• Slik utnytter nordmenn rabatter, cashback og kampanjer som proffer