Kina kjøpte seg tilgang til britisk teknologi med militærverdi

Kina har investert 45 milliarder pund i Storbritannia. Resultatet: militærteknologi på avveie.

Storbritannia åpnet døren – Kina tok seg inn

Siden år 2000 har kinesiske statsstøttede selskaper kjøpt seg opp i britisk industri for over 45 milliarder pund – rundt 610 milliarder kroner.

Etter BBCs avsløringer viser det seg at flere av investeringene har gitt Kina tilgang til teknologi med militær brukspotensial.

Norge må følge med.

Strategien bak: Made in China 2025

Investeringene har ikke vært tilfeldige.

De følger Kinas nasjonale industriplan Made in China 2025.

Målet: Bli verdensledende innen 10 sektorer.

Eksempler:

• Luftfart

• Elbiler

• Robotteknologi

• Kunstig intelligens

• Halvledere

Storbritannia var det mest eksponerte G7-landet når man justerer for befolkning og BNP.

Imagination Technologies: Teknologi som kan brukes i raketter og droner

I 2017 ble britiske Imagination Technologies solgt til det amerikanskregistrerte fondet Canyon Bridge for 550 millioner pund.

Fakta:

• Selskapet utviklet avansert halvlederdesign og mikroprosessorer

• Kundeporteføljen inkluderte Apple

• Teknologien har algoritmer og design som kan overføres til militært bruk – f.eks. i presisjonsvåpen

Kjøperen? Kina – via dekkselskapet Yitai Capital og det statseide holdingselskapet China Reform.

To måneder tidligere hadde USA blokkert samme oppkjøper fra et tilsvarende kjøp – av nasjonale sikkerhetshensyn.

Tidligere toppsjef varslet – ble sparket

Ron Black, daværende konsernsjef i Imagination, hevder han ble presset i møte i Beijing:

📰 Norske nyheter – forklart enkelt - Rett til din E-post Viktige norske nyheter med fokus på økonomi, forbruk og hverdagskonsekvenser. Please enable JavaScript in your browser to complete this form. E-Post E-Post * Bli Med Ingen støy. Ingen spam. Avmelding når som helst.

«Overfør teknologien fra britiske ingeniører til kinesiske. Si opp de britiske etterpå. Du vil tjene penger.»

Black nektet.

Senere forsøkte China Reform å sette inn fire nye styremedlemmer – uten teknologisk bakgrunn, men med tette bånd til Kina.

Han varslet britiske myndigheter. De hørte ham – men gjorde lite.

Til slutt ble han sparket – og vant senere frem i arbeidsretten. Oppsigelsen var urettmessig.

Teknologien ble likevel overført til Kina etter hans avgang.

Eks-etterretningssjef: – Vi var for åpne

Jeremy Fleming, tidligere sjef i GCHQ – britisk etterretning – sier det rett ut:

«Vi har vært altfor åpne. Kina ville aldri latt oss kjøpe tilsvarende selskaper der.»

Han peker på hvordan Kina strategisk blokkerer vestlig eierskap i egne sensitive sektorer.

Mens Europa og Storbritannia i 2017 ønsket kinesisk kapital velkommen – med åpne armer.

Gullalder med bismak

I 2015 skålte britenes statsminister David Cameron med Xi Jinping i London.

De kalte det starten på en “gyllen æra”.

To år etter kontrollerte Kina strategisk teknologi i Storbritannia.

I 2022 kom den politiske snuoperasjonen.

Da strammet britene inn investeringsovervåkingen.

USA, Tyskland og Italia gjorde det allerede i 2018.

Kina: – Vi følger alle lover

Kinesiske myndigheter svarer slik:

«Kinesiske selskaper følger lokale lover og bidrar til vekst, arbeidsplasser og utvikling i landene de investerer i.»

Men teknologien har allerede skiftet hender.

Kina låner mer enn noen annen nasjon

I følge AidData er Kina nå verdens største utlåner:

• Over 1,6 billioner pund gitt i statlige lån og investeringer

• Storhetstid: 2016–2017

• Fra 2018 begynte land å stramme inn

• Storbritannia reagerte fire år for sent

Hva betyr dette for Norge?

Norge er en liten, åpen økonomi.

Vi har:

• Et nasjonalt fond

• Eierskap i høyteknologiske selskaper

• Svært åpne regler for utenlandsk investering

Men har vi like svake vern som Storbritannia hadde?

• Vi tillater fortsatt at utenlandske investorer kjøper seg inn i norske teknologi- og forsvarsbedrifter

• Nasjonal sikkerhet vurderes ofte for sent, etter at eierskap allerede er overført

Dette er kjernen

Kina spiller langsiktig.

Det gjør ikke Vesten.

Storbritannia solgte kunnskap og teknologi under økonomisk press – og Kina plukket opp brikkene.

Det handler ikke bare om penger.
Det handler om hvem som eier fremtiden.

Konklusjon

📌 Kina brukte investeringer til å hente ut britisk teknologi med militært potensial
📌 Storbritannia hadde ingen mekanismer til å stoppe det – før det var for sent
📌 Eksperter mener Norge må ta lærdom: Vi har like åpne grenser for kapital
📌 Strategisk teknologi er ikke bare industri – det er sikkerhetspolitikk