Kina kjøpte seg tilgang til britisk teknologi med militærverdi

Kina har investert 45 milliarder pund i Storbritannia. Resultatet: militærteknologi på avveie.

Storbritannia åpnet døren – Kina tok seg inn

Siden år 2000 har kinesiske statsstøttede selskaper kjøpt seg opp i britisk industri for over 45 milliarder pund – rundt 610 milliarder kroner.

Etter BBCs avsløringer viser det seg at flere av investeringene har gitt Kina tilgang til teknologi med militær brukspotensial.

Norge må følge med.

Strategien bak: Made in China 2025

Investeringene har ikke vært tilfeldige.

De følger Kinas nasjonale industriplan Made in China 2025.

Målet: Bli verdensledende innen 10 sektorer.

Eksempler:

• Luftfart

• Elbiler

• Robotteknologi

• Kunstig intelligens

• Halvledere

Storbritannia var det mest eksponerte G7-landet når man justerer for befolkning og BNP.

Imagination Technologies: Teknologi som kan brukes i raketter og droner

I 2017 ble britiske Imagination Technologies solgt til det amerikanskregistrerte fondet Canyon Bridge for 550 millioner pund.

Fakta:

• Selskapet utviklet avansert halvlederdesign og mikroprosessorer

• Kundeporteføljen inkluderte Apple

• Teknologien har algoritmer og design som kan overføres til militært bruk – f.eks. i presisjonsvåpen

Kjøperen? Kina – via dekkselskapet Yitai Capital og det statseide holdingselskapet China Reform.

To måneder tidligere hadde USA blokkert samme oppkjøper fra et tilsvarende kjøp – av nasjonale sikkerhetshensyn.

Tidligere toppsjef varslet – ble sparket

Ron Black, daværende konsernsjef i Imagination, hevder han ble presset i møte i Beijing:

«Overfør teknologien fra britiske ingeniører til kinesiske. Si opp de britiske etterpå. Du vil tjene penger.»

Black nektet.

Senere forsøkte China Reform å sette inn fire nye styremedlemmer – uten teknologisk bakgrunn, men med tette bånd til Kina.

Han varslet britiske myndigheter. De hørte ham – men gjorde lite.

Til slutt ble han sparket – og vant senere frem i arbeidsretten. Oppsigelsen var urettmessig.

Teknologien ble likevel overført til Kina etter hans avgang.

Eks-etterretningssjef: – Vi var for åpne

Jeremy Fleming, tidligere sjef i GCHQ – britisk etterretning – sier det rett ut:

«Vi har vært altfor åpne. Kina ville aldri latt oss kjøpe tilsvarende selskaper der.»

Han peker på hvordan Kina strategisk blokkerer vestlig eierskap i egne sensitive sektorer.

Mens Europa og Storbritannia i 2017 ønsket kinesisk kapital velkommen – med åpne armer.

Gullalder med bismak

I 2015 skålte britenes statsminister David Cameron med Xi Jinping i London.

De kalte det starten på en “gyllen æra”.

To år etter kontrollerte Kina strategisk teknologi i Storbritannia.

I 2022 kom den politiske snuoperasjonen.

Da strammet britene inn investeringsovervåkingen.

USA, Tyskland og Italia gjorde det allerede i 2018.

Kina: – Vi følger alle lover

Kinesiske myndigheter svarer slik:

«Kinesiske selskaper følger lokale lover og bidrar til vekst, arbeidsplasser og utvikling i landene de investerer i.»

Men teknologien har allerede skiftet hender.

Kina låner mer enn noen annen nasjon

I følge AidData er Kina nå verdens største utlåner:

• Over 1,6 billioner pund gitt i statlige lån og investeringer

• Storhetstid: 2016–2017

• Fra 2018 begynte land å stramme inn

• Storbritannia reagerte fire år for sent

Hva betyr dette for Norge?

Norge er en liten, åpen økonomi.

Vi har:

• Et nasjonalt fond

• Eierskap i høyteknologiske selskaper

• Svært åpne regler for utenlandsk investering

Men har vi like svake vern som Storbritannia hadde?

• Vi tillater fortsatt at utenlandske investorer kjøper seg inn i norske teknologi- og forsvarsbedrifter

• Nasjonal sikkerhet vurderes ofte for sent, etter at eierskap allerede er overført

Dette er kjernen

Kina spiller langsiktig.

Det gjør ikke Vesten.

Storbritannia solgte kunnskap og teknologi under økonomisk press – og Kina plukket opp brikkene.

Det handler ikke bare om penger.
Det handler om hvem som eier fremtiden.

Konklusjon

📌 Kina brukte investeringer til å hente ut britisk teknologi med militært potensial
📌 Storbritannia hadde ingen mekanismer til å stoppe det – før det var for sent
📌 Eksperter mener Norge må ta lærdom: Vi har like åpne grenser for kapital
📌 Strategisk teknologi er ikke bare industri – det er sikkerhetspolitikk