
Kina kjøpte seg tilgang til britisk teknologi med militærverdi
Kina har investert 45 milliarder pund i Storbritannia. Resultatet: militærteknologi på avveie.
💡 Uno Finans – Sammenlign lån fra flere banker
Uno Finans gjør det enkelt å finne det beste lånet til lavest mulig rente. Sammenlign og få svar raskt – uten forpliktelser.
- ✅ Opptil 500.000 kr
- ✅ Kun én kredittsjekk
- ✅ Tilpasset dine behov
Storbritannia åpnet døren – Kina tok seg inn
Siden år 2000 har kinesiske statsstøttede selskaper kjøpt seg opp i britisk industri for over 45 milliarder pund – rundt 610 milliarder kroner.
Etter BBCs avsløringer viser det seg at flere av investeringene har gitt Kina tilgang til teknologi med militær brukspotensial.
Norge må følge med.
Strategien bak: Made in China 2025
Investeringene har ikke vært tilfeldige.
De følger Kinas nasjonale industriplan Made in China 2025.
Målet: Bli verdensledende innen 10 sektorer.
💙 Axo Finans – Sammenlign lån fra flere banker
Axo Finans hjelper deg å finne det beste lånet ved å innhente tilbud fra flere banker samtidig. Det er helt gratis og uforpliktende – du velger selv om du vil takke ja til et tilbud.
- ✅ Lån opptil 600.000 kr uten sikkerhet
- ✅ Få svar fra flere banker med én søknad
- ✅ Kun én kredittsjekk – spar tid og penger
Eksempler:
-
Luftfart
-
Elbiler
-
Robotteknologi
-
Kunstig intelligens
-
Halvledere
Storbritannia var det mest eksponerte G7-landet når man justerer for befolkning og BNP.
Imagination Technologies: Teknologi som kan brukes i raketter og droner
I 2017 ble britiske Imagination Technologies solgt til det amerikanskregistrerte fondet Canyon Bridge for 550 millioner pund.
Fakta:
-
Selskapet utviklet avansert halvlederdesign og mikroprosessorer
-
Kundeporteføljen inkluderte Apple
-
Teknologien har algoritmer og design som kan overføres til militært bruk – f.eks. i presisjonsvåpen
Kjøperen? Kina – via dekkselskapet Yitai Capital og det statseide holdingselskapet China Reform.
To måneder tidligere hadde USA blokkert samme oppkjøper fra et tilsvarende kjøp – av nasjonale sikkerhetshensyn.
Tidligere toppsjef varslet – ble sparket
Ron Black, daværende konsernsjef i Imagination, hevder han ble presset i møte i Beijing:
«Overfør teknologien fra britiske ingeniører til kinesiske. Si opp de britiske etterpå. Du vil tjene penger.»
Black nektet.
Senere forsøkte China Reform å sette inn fire nye styremedlemmer – uten teknologisk bakgrunn, men med tette bånd til Kina.
💙 Axo Finans – Sammenlign lån fra flere banker
Axo Finans hjelper deg å finne det beste lånet ved å innhente tilbud fra flere banker samtidig. Det er helt gratis og uforpliktende – du velger selv om du vil takke ja til et tilbud.
- ✅ Lån opptil 600.000 kr uten sikkerhet
- ✅ Få svar fra flere banker med én søknad
- ✅ Kun én kredittsjekk – spar tid og penger
Han varslet britiske myndigheter. De hørte ham – men gjorde lite.
Til slutt ble han sparket – og vant senere frem i arbeidsretten. Oppsigelsen var urettmessig.
Teknologien ble likevel overført til Kina etter hans avgang.
Eks-etterretningssjef: – Vi var for åpne
Jeremy Fleming, tidligere sjef i GCHQ – britisk etterretning – sier det rett ut:
«Vi har vært altfor åpne. Kina ville aldri latt oss kjøpe tilsvarende selskaper der.»
Han peker på hvordan Kina strategisk blokkerer vestlig eierskap i egne sensitive sektorer.
Mens Europa og Storbritannia i 2017 ønsket kinesisk kapital velkommen – med åpne armer.
Gullalder med bismak
I 2015 skålte britenes statsminister David Cameron med Xi Jinping i London.
De kalte det starten på en “gyllen æra”.
To år etter kontrollerte Kina strategisk teknologi i Storbritannia.
I 2022 kom den politiske snuoperasjonen.
Da strammet britene inn investeringsovervåkingen.
USA, Tyskland og Italia gjorde det allerede i 2018.
Kina: – Vi følger alle lover
Kinesiske myndigheter svarer slik:
«Kinesiske selskaper følger lokale lover og bidrar til vekst, arbeidsplasser og utvikling i landene de investerer i.»
Men teknologien har allerede skiftet hender.
Kina låner mer enn noen annen nasjon
I følge AidData er Kina nå verdens største utlåner:
-
Over 1,6 billioner pund gitt i statlige lån og investeringer
-
Storhetstid: 2016–2017
-
Fra 2018 begynte land å stramme inn
-
Storbritannia reagerte fire år for sent
Hva betyr dette for Norge?
Norge er en liten, åpen økonomi.
Vi har:
-
Et nasjonalt fond
-
Eierskap i høyteknologiske selskaper
-
Svært åpne regler for utenlandsk investering
Men har vi like svake vern som Storbritannia hadde?
-
Vi tillater fortsatt at utenlandske investorer kjøper seg inn i norske teknologi- og forsvarsbedrifter
-
Nasjonal sikkerhet vurderes ofte for sent, etter at eierskap allerede er overført
Dette er kjernen
Kina spiller langsiktig.
Det gjør ikke Vesten.
Storbritannia solgte kunnskap og teknologi under økonomisk press – og Kina plukket opp brikkene.
Det handler ikke bare om penger.
Det handler om hvem som eier fremtiden.
Konklusjon
📌 Kina brukte investeringer til å hente ut britisk teknologi med militært potensial
📌 Storbritannia hadde ingen mekanismer til å stoppe det – før det var for sent
📌 Eksperter mener Norge må ta lærdom: Vi har like åpne grenser for kapital
📌 Strategisk teknologi er ikke bare industri – det er sikkerhetspolitikk
