VG julematbørs viser store prisforskjeller i matkjedenes julehandel

VG julematbørs bekrefter sterk priskonkurranse, men også store forskjeller

VGs test viser at en handlekurv på rundt 4300 kroner er hele 141 kroner billigere hos Rema 1000 enn hos Extra, og hele 224 kroner billigere enn hos Kiwi. Det tilsvarer mellom 3 og 5 prosent forskjell på en eneste handel. I en tid hvor norske familier allerede strammer inn, er dette reelle utslag på økonomien.

Dette illustrerer også at lavprisprofilene ikke lenger nødvendigvis leverer lavest pris, men fungerer mer som markedsposisjonering. Når Rema, Extra og Kiwi bytter plass fra måned til måned, bør norske forbrukere være ekstra oppmerksomme på hvilke varer som faktisk går ned – og hvilke som går kraftig opp.

VG julematbørs avslører dyre klassikere – og store hopp fra i fjor

For mange vil det virke som en årlig priskrig, men tallene viser at årets økning er uvanlig høy. Enkelte varer er opptil flere hundre prosent dyrere enn i fjor. Dette gjelder spesielt varer som normalt prises hardt ned mot slutten av desember. I år skjer det mye tidligere.

Eksempler fra VG julematbørs:

• Tynnribbe: 79,90 hos Rema, 99 hos konkurrentene

• Lutefisk: 40 kroner dyrere pr kilo hos konkurrentene

• Medisterkaker: rundt 10 kroner dyrere hos Extra

Dette gir en tydelig indikasjon på at julemat ikke nødvendigvis blir billigere i år, og det taler rett inn i det de fleste norske husholdninger kjenner på: En stadig sterkere følelse av kjøpekraftsfall.

VG julematbørs bekrefter inflasjonspress og svakere rabattstrategier

 

VG trekker selv frem flere varer med dramatisk prisvekst. Eksempelvis Tomtegløgg som har blitt over 400 prosent dyrere fra fjoråret. Det er et ekstremt tall som normalt burde utløse spørsmål om prisstrategi i kjedene.

Professor Øystein Foros ved NHH peker på at prispresset sannsynligvis er mindre aggressivt enn i fjor, fordi priskrigen i desember i fjor var ekstrem og gav kjedene store tap. I praksis betyr dette at norske forbrukere i mindre grad kan «vente på bunnen» slik man gjorde før jul tidligere år.

Det reiser en viktig diskusjon: Er norske matpriser i ferd med å normaliseres på et høyere nivå, eller ser vi bare effekten av internasjonal prisvekst slå inn i julehandelen?

VG julematbørs viser at matprisene hopper time for time – forbrukerne taper

Et annet alvorlig aspekt VG avslører er hvordan prisene faktisk kan endres mens du handler. Et produkt kan koste to forskjellige priser i samme handletur. Dette viser en ekstrem automatikk i kjedenes prisstyring, og setter forbrukeren i en urettferdig posisjon.

Eksempel: julebrus hos Rema 1000 ble billigere mellom hyllen og kassen.

Dette handler ikke om småpenger, men viser at matprisene nå er så dynamiske at forbrukeren sjelden vet hva som er billigst før kvitteringen kommer. Det er et faresignal når prisene beveger seg raskere enn kundens mulighet til å sammenligne.

VG julematbørs og juleøkonomi: Når prisene øker, kuttes valgfrihet

For husholdninger med svak økonomi betyr endrede priser ikke at de handler smartere, men at de handler mindre. Vi risikerer at familier dropper tradisjonelle produkter fordi prisene rett og slett er for høye.

Skar Finans mener at norske familier nå står i en situasjon hvor:

• renteeffekten treffer julens budsjett

• strømprisene påvirker matbudsjettet

• lønnsveksten spises opp av inflasjon

• og matvaremarkedet opererer med tidligere tap som argument for å holde prisene oppe

Dette er ikke bare en lavpriskrig. Det er en kamp om hva norske familier faktisk har råd til.

VG julematbørs avslører et marked hvor ingen kan være sikre lenger

Det store spørsmålet nå er om Rema 1000 klarer å holde prisløftet helt til juleuken. Coop hevder de har justert ned igjen prisene etter testtidspunktet. Kiwi sier de var utsolgt på tidspunktet for billig julebrus. Det betyr at testresultatet ikke nødvendigvis gjenspiller virkeligheten hver dag.

Men poenget er nøyaktig dette: Forbrukeren må være årvåken, og det er uakseptabelt at vi må løpe mellom kjedene med kalkulator midt i desember.

Skrevet av Frode Skar Finans Journalist