USA forlater Parisavtalen igjen – globale konsekvenser for klima, økonomi og geopolitisk samarbeid
Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Bakgrunn
Onsdag blir det offisielt: USA trer på nytt ut av Parisavtalen, den globale klimaavtalen som har som mål å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader Celsius. Dette er andre gang USA forlater avtalen. Donald Trump gjennomførte en tilsvarende utmelding i 2020 under sin første presidentperiode, før landet ble gjeninnmeldt under Joe Biden.
Den fornyede utmeldingen markerer mer enn en symbolsk kursendring. USA er verdens nest største utslippsnasjon av klimagasser, og landets fravær fra det viktigste internasjonale rammeverket for klimakoordinering får betydelige konsekvenser – både politisk, økonomisk og institusjonelt.
Hva har skjedd
Kort tid etter starten på Donald Trumps andre presidentperiode kunngjorde administrasjonen at USA igjen vil trekke seg fra Parisavtalen. Denne gangen skjer det i en annen global kontekst enn sist. I 2020 var det bred forventning om at en ny administrasjon raskt ville reversere beslutningen, noe som også skjedde.
Nå er situasjonen mer usikker. I tillegg til å forlate Parisavtalen, signaliserer Trump-administrasjonen også at USA kan trekke seg fra FNs klimakonvensjon (UNFCCC), selve rammeverket som Parisavtalen bygger på. Dette representerer et langt dypere brudd med det globale klimasamarbeidet enn tidligere.
Et strukturelt brudd i globalt klimasamarbeid
USAs gjentatte utmeldinger har bidratt til å svekke forutsigbarheten i internasjonalt klimaarbeid. Parisavtalen er basert på langsiktighet, tillit og gradvis opptrapping av nasjonale forpliktelser. Når verdens nest største utslippsland melder seg ut for andre gang på få år, utfordres hele avtalens stabilitet.
Dette skaper også en presedens. Når en sentral aktør trekker seg, øker risikoen for at andre land svekker egne forpliktelser. Det kan oppstå en såkalt «tillatelsesstruktur», der politiske ledere viser til USAs fravær som begrunnelse for lavere ambisjonsnivå.
Konsekvenser for internasjonale institusjoner
Utmeldingen legger ytterligere press på internasjonale normer og institusjoner som har vært bygget opp over flere tiår. Klimasamarbeidet har lenge vært en av få arenaer der global koordinering faktisk har vært mulig, til tross for geopolitisk rivalisering.
Når USA ikke bare trekker seg fra Parisavtalen, men også vurderer å forlate UNFCCC, undergraves selve infrastrukturen for global klimastyring. Dette kan føre til fragmentering, svekket håndheving og økt avhengighet av regionale eller bilaterale løsninger.
Økonomiske konsekvenser
USAs uttreden har også klare økonomiske implikasjoner. Klimapolitikk er tett koblet til investeringer, kapitalflyt og industristruktur. Parisavtalen har fungert som et signal til markedene om langsiktig omstilling mot lavutslippsøkonomi.
Når USA stiller seg utenfor, øker usikkerheten rundt globale rammebetingelser. Dette kan påvirke alt fra energimarkeder og teknologiinvesteringer til langsiktig planlegging i industri og finanssektor. Samtidig kan det gi konkurransefortrinn til regioner som EU og Kina, som har signalisert at de vil holde fast ved sine klimamål.
Markedsreaksjoner og investorvurderinger
Finansmarkedene følger utviklingen nøye. For investorer er politisk stabilitet og regulatorisk forutsigbarhet avgjørende. USAs gjentatte kursendringer i klimapolitikken øker risikooppfatningen knyttet til amerikanske grønne investeringer.
Samtidig kan fraværet av USA gi rom for andre aktører til å ta en mer dominerende rolle. EU og Kina har allerede signalisert at de vil fortsette samarbeidet, uavhengig av endringer i amerikansk politikk. Dette kan på sikt forskyve globale investeringsstrømmer og teknologisk lederskap.
Risiko og analyse
Den største risikoen ligger i langsiktig erosjon av tillit. Klimasamarbeid er avhengig av at land opplever forpliktelsene som stabile og gjensidige. Når USA forlater avtalen for andre gang, forsterkes inntrykket av politisk volatilitet.
I tillegg øker risikoen for at globale temperaturmål ikke nås. Allerede i dag er verden på vei mot en oppvarming som overstiger 1,5 grader Celsius. Uten aktiv deltakelse fra en av verdens største utslippsnasjoner blir gapet mellom mål og realitet større.
Hva betyr dette videre
USAs utmelding fra Parisavtalen markerer et veiskille i global klimapolitikk. På kort sikt svekker det koordineringen og tilliten mellom sentrale aktører. På lengre sikt kan det bidra til en mer fragmentert verdensorden, der regionale maktsentre tar større ansvar – eller der ambisjonsnivået samlet sett faller.
For det globale finans- og investeringsmiljøet innebærer dette økt politisk risiko, men også nye muligheter. Hvordan verdenssamfunnet responderer på USAs fravær vil være avgjørende for både klimautviklingen og den økonomiske omstillingen i årene som kommer.
