Trump tollstrategi møter Høyesterett: USA forbereder alternative tariffverktøy

Trump White House forbereder ny Trump tollstrategi: Plan B klar hvis høyesterett stopper tariffmakten

Det hvite hus forbereder seg på et scenario der Donald Trump mister den viktigste tariffmakten sin.
Bak kulissene jobber administrasjonen med alternative metoder for å videreføre tollpolitikken dersom USAs høyesterett setter foten ned.
Dette handler ikke om små justeringer, men om en president som har gjort toll til selve kjernen i sin økonomiske strategi.

Planen avhenger av hvilke lover som overlever.
Om retten fjerner Trumps landbaserte straffetoller må han bytte verktøy raskt for å fortsette presset mot handelspartnere.
Det hvite hus har allerede sagt det tydelig: toll skal være en sentral del av økonomipolitikken uansett utfallet.

Høyesterett kan riste hele handelsregimet

Saken i Høyesterett dreier seg om Trumps bruk av IEEPA, International Emergency Economic Powers Act.
Dette er lovverket han har brukt til å tolke «økonomisk nød» som grunnlag for globale tollsatser.
Det er en radikal tolkning av nødmyndighetene Kongressen ga presidenten.
Under Trumps første periode ble dette brukt til å påføre toll på import fra hele verden, ikke bare land involvert i konflikt.

Hvis retten slår beina under dette grepet, må tollene oppheves.
Det betyr at USA potensielt må tilbakebetale store beløp.
Bloomberg Economics anslår at over 88 milliarder dollar i tollinntekter kan bli refundert.

For amerikanske bedrifter betyr dette måneder med usikkerhet.
For resten av verden betyr det at markeder må prise inn nye risikoer.
For Norge betyr det at råvarepriser, logistikk og eksport kan påvirkes uten at vi har noe å si.

Alternativene: tregere, svakere og mer kompliserte

Administrasjonen ser allerede på to hovedverktøy: Section 301 og Section 122 fra Trade Act.

Section 301 brukes tradisjonelt mot land som bryter handelsregler.
Den krever en omfattende etterforskning før toll kan innføres.
Tidslinjen er lang.
Tollene kommer sent, og motargumentene kommer raskt.

Section 122 gir presidenten adgang til å innføre toll på opptil 15 prosent uten forhandlinger.
Men den gjelder i maksimalt 150 dager.
Peter Navarro, Trumps tidligere handelssjef, har selv sagt at den er for begrenset.

Dette er kjernen: Trump tollstrategi står i fare for å bli tregere, mindre effektiv og mer juridisk sårbar.
Likevel forberedes den.

Trump: – Vi finner alltid en vei

Presidenten sier det uten filter.
Hvis Høyesterett stopper ham, finner han en annen omvei.
Et av hans økonomiske rådgiverteam sier at toll vil være «kjernen i agendaen» uansett utfallet.

Det hvite hus kommenterer ikke detaljene, men kommunikasjonen er tydelig:
De søker «nye måter» å videreføre tollpolitikken på.
Det betyr at Trump ikke bare forsvarer systemet sitt.
Han tester allerede alternative angrepsvinkler.

Toll som politisk våpen – ikke bare økonomi

Trumps tollregime handler ofte ikke om handelsunderskudd eller industribeskyttelse.
Det brukes som pressmiddel mot geopolitisk motstand.

Han innførte toll på varer fra Brasil for å stoppe rettsprosessen mot Jair Bolsonaro.
Han påla ekstra avgifter på kinesiske og meksikanske produkter knyttet til fentanyl.
Dette er ikke klassisk handelspolitikk.
Det er økonomisk diplomati med slagvåpen.

Hvis retten begrenser IEEPA-makten hans, vil Trump forsøke å gjenskape effekten gjennom alternative lover, selv om det skaper nye juridiske konflikter.

Section 232 og 338: nye frontlinjer i handelspolitikken

Trump har tidligere brukt Section 232 for å innføre toll på metaller og biler under argumentet «nasjonal sikkerhet».
Dette var omstridt, men effektivt.
Europa reagerte kraftig.
Flere handelsavtaler ble revet opp eller låst fast i forhandlinger.

Nå vurderes Section 338.
Dette er et verktøy som teoretisk kan brukes i situasjoner der andre land diskriminerer amerikansk handel.
Men ingen president har brukt det før.
Jurister forventer rettssaker innen dager hvis 338 aktiveres.

Dette viser hvor langt Trump er villig til å gå.
Han presser grensene til lovverket og tvinger domstolene til å reagere i etterkant i stedet for å be om godkjenning på forhånd.

Økonomiske konsekvenser: global usikkerhet og prislinjer

Markedene har allerede priset inn at USA vil gå hardere til verks mot import.
Den effektive tollraten er rundt 14,4 prosent, over halvparten av dette på grunn av IEEPA-toll.
Hvis tollene fjernes og gjeninnføres under nye lover, får vi et økonomisk vakuum.

Vakuum betyr at importører utsetter kjøp.
Produsenter holder lager.
Investorer stopper kapital.
Logistikk aktører priser inn risiko.
Verdikjeder fryser – og prisene blir volatil.

Dette er grunnen til at USA er urolig.
Og dette er grunnen til at EU, Norge og Asia følger saken med uro.

Norge må lese dette som økonomisk varsellampe

Norsk industri er ekstremt avhengig av stabile handelsrammer.
EU, USA og Asia er våre største markeder.
Når USA beveger seg fra regelbasert handel til presidentstyrt handel, endrer spillereglene seg.

Toll på metaller og industri­produkter rammer særlig norsk leveransekjede:
aluminium, raffinerier, kjemikalier og offshore maskineri.
USA trenger ikke å straffe Norge direkte for at vi skal tape.
De trenger bare å straffe våre kunder.

Dette er hvorfor norsk næringsliv bør følge Trump tollstrategi tett.
Det som skjer i Washington kan bli et norsk problem lenge før norske politikere oppdager det.

Avslutning

Høyesterettsdommen kan stoppe ett verktøy.
Men den stopper ikke agendaen.
Administrasjonen har allerede byttet ut strategiens motor – og er villig til å teste ubrukte lovparagrafer for å fortsette.

Trump tollstrategi vil leve videre, enten gjennom IEEPA, Section 301 eller nye juridiske snarveier – og konsekvensene kommer til å merkes i økonomien.

Få de viktigste finansnyhetene rett i innboksen – meld deg på her:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Navn E-Post

Navn *

First

Last

E-Post *

Submit