Trump sier Putin vil stanse angrep mot ukrainske byer under ekstrem kulde
Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Bakgrunn
USAs president Donald Trump hevder at Russlands president Vladimir Putin har gått med på å midlertidig avstå fra angrep mot Kyiv og andre større ukrainske byer som følge av ekstrem kulde. Ifølge Trump skal pausen vare i én uke, begrunnet med de uvanlig lave temperaturene som nå rammer store deler av Ukraina.
Uttalelsen kommer på et tidspunkt der krigen i Ukraina i økende grad har dreid seg om angrep på energiinfrastruktur, særlig i vinterperioder. Temperaturen i Kyiv er ventet å falle til rundt minus 24 grader, noe som forsterker den humanitære og økonomiske belastningen på sivilbefolkningen.
Hva har skjedd
Trump uttalte under et TV-sendt regjeringsmøte i Washington at han personlig hadde bedt Putin om å unngå angrep mot Kyiv og andre byer i én uke, og at Putin hadde samtykket. Russland har ikke offisielt bekreftet noen slik avtale.
Ukrainas president Volodymyr Zelensky har på sin side ønsket initiativet velkommen og omtalt Trumps uttalelser som viktige, særlig med tanke på beskyttelse av ukrainske byer under den ekstreme kuldeperioden. Samtidig understreket han at ukrainske og amerikanske team har diskutert saken i De forente arabiske emirater, og at Ukraina forventer at avtalene faktisk blir fulgt.
Begrenset militær effekt så langt
Til tross for påstanden om en midlertidig stans, gikk luftvernsirener natt til fredag i fire ukrainske regioner nær frontlinjen. Ifølge Ukrainas luftforsvar ble disse områdene angrepet av rundt 80 russiske droner samt ett ballistisk missil.
Dette indikerer at en eventuell pause, dersom den eksisterer, enten er geografisk begrenset eller ikke fullt implementert. Angrepene har i hovedsak fortsatt å ramme energiinfrastruktur, noe som har vært et gjennomgående mønster siden Russlands fullskala invasjon i 2022.
Energi, vinter og krigsstrategi
Russiske angrep på strømnett, varmeforsyning og kraftstasjoner har blitt intensivert under kuldeperioder, der konsekvensene for sivilbefolkningen er størst. Millioner av ukrainere opplever gjentatte strømbrudd, ofte med kun korte perioder der strømmen er tilbake – nok til å lade telefoner, men ikke til å varme boliger.
Reparasjonsarbeid pågår kontinuerlig, men blir ofte raskt ødelagt av nye luftangrep. Dette har gjort energisystemet til et sentralt strategisk mål, både militært og psykologisk.
Diplomatiske signaler og forhandlinger
Ifølge BBC har Ukraina gått med på å speile Russlands handlinger ved å midlertidig stanse egne angrep mot russiske oljeraffinerier. Dette skal være del av en gjensidig deeskalering under kuldeperioden.
Forrige uke møttes russiske, ukrainske og amerikanske representanter i De forente arabiske emirater til de første trilaterale samtalene siden krigen startet. Alle parter beskrev møtene som konstruktive, men uten konkrete kunngjøringer om en formell våpenpause.
Trumps uttalelser kan derfor tolkes som et forsøk på å etablere en begrenset, uformell humanitær forståelse, snarere enn en bred militær avtale.
Markeds- og risikoperspektiv
For finansmarkedene er signalene om midlertidig deeskalering av begrenset, men ikke ubetydelig, betydning. Energimarkedene, særlig gass- og strømpriser i Europa, er svært følsomme for utviklingen i Ukraina-krigen – spesielt vinterstid.
En kortvarig reduksjon i angrep mot kritisk infrastruktur kan bidra til å dempe risikoen for akutte energisjokk. Samtidig vil manglende bekreftelse fra russisk side og fortsatte angrep nær frontlinjen holde risikopremiene høye.
Analyse: Symbolpolitikk eller reell pause?
Trumps påstand om en avtale med Putin illustrerer både USAs fortsatte diplomatiske rolle og usikkerheten rundt uformelle kanaler. Uten russisk bekreftelse og med pågående angrep er det vanskelig å fastslå om dette representerer en reell endring i Russlands militære strategi.
Likevel kan uttalelsen ha verdi som politisk signal. En midlertidig tilbakeholdenhet under ekstrem kulde kan redusere sivile tap og gi rom for reparasjoner – men kun dersom den faktisk etterleves.
Hva betyr dette videre
På kort sikt kan en begrenset pause i angrep mot byer gi Ukraina et pusterom i en kritisk vinterfase. På lengre sikt endrer dette lite ved krigens grunnleggende dynamikk.
Krigen i Ukraina forblir preget av høy intensitet, strategisk bruk av energivåpen og stor geopolitisk usikkerhet. Eventuelle midlertidige pauser må derfor sees som taktiske justeringer, ikke som tegn på varig deeskalering.
