Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Trump sier Iran vil inngå avtale heller enn å møte amerikansk militærmakt
USAs president Donald Trump hevder Iran ønsker å inngå en avtale med USA fremfor å risikere direkte militær konfrontasjon. Uttalelsen kommer samtidig som USA har samlet betydelige marine styrker i farvann nær Iran, og mens Teheran offentlig fastholder at sentrale deler av landets forsvars og missilkapasitet aldri vil bli gjenstand for forhandlinger.
Uttalelsene understreker et økende geopolitisk press i Midtøsten, der diplomati og militær makt igjen brukes parallelt som virkemidler.
Amerikansk press og uklare tidsfrister
Trump uttalte til journalister i Det hvite hus at Iran etter hans vurdering ønsker en avtale, uten å gi detaljer om form eller innhold. Han ville heller ikke bekrefte om det finnes en konkret tidsfrist for når Iran må forplikte seg til forhandlinger for å unngå ytterligere opptrapping.
Presidenten viste samtidig til at en stor amerikansk flåtestyrke nå befinner seg i regionen, og avviste å gi noen tidsplan for tilbaketrekning. Ifølge Trump er styrken der den bør være, så lenge situasjonen forblir uavklart.
Irans offisielle linje: Ingen forhandlinger om forsvar
Irans utenriksminister Abbas Araghchi avviser at det pågår samtaler med USA for øyeblikket. Samtidig åpner han for dialog basert på det han omtaler som gjensidig respekt og tillit.
Araghchi har vært tydelig på at Irans missil og forsvarssystemer aldri vil bli en del av eventuelle forhandlinger. Under en pressekonferanse i Istanbul, der han møtte Tyrkias utenriksminister, understreket han at Iran kun kan delta i det han kaller rettferdige og balanserte forhandlinger.
Iran fastholder også at landets atomprogram er fullstendig fredelig, og avviser gjentatte anklager fra USA og allierte om at Teheran søker å utvikle atomvåpen.
Russisk involvering og bredere geopolitisk spill
Samtidig som spenningen mellom Washington og Teheran øker, har Russland trådt tydeligere inn i bildet. Kreml bekreftet fredag at lederen for Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd Ali Larijani har møtt Russlands president Vladimir Putin.
Ifølge russiske statlige medier skal møtet ha omhandlet både regionale forhold i Midtøsten og bredere internasjonale spørsmål. Møtet illustrerer hvordan Iran søker støtte og strategisk balanse gjennom tettere kontakt med Moskva i en periode med økt amerikansk press.
Atomavtale kobles til intern uro i Iran
Trumps siste uttalelser om Iran følger også etter en periode med omfattende protester og hard statlig respons inne i landet. Presidenten har tidligere uttalt at USA vil gripe inn for å støtte demonstranter etter det han beskrev som en brutal undertrykking fra iranske myndigheter.
Trump har hevdet at han fikk beskjed om at henrettelser av demonstranter nylig skal ha stanset, og knyttet dette direkte til amerikansk press. På et senere tidspunkt presiserte han at Iran måtte oppfylle to krav for å unngå militær aksjon: avstå fra atomvåpen og stanse vold mot demonstranter.
Høye dødstall og sprikende estimater
Ifølge den USA baserte organisasjonen Human Rights Activists News Agency er over 6 300 mennesker bekreftet drept siden uroen startet mot slutten av desember. Av disse skal mer enn 5 900 ha vært demonstranter.
Organisasjonen undersøker samtidig rapporter om ytterligere rundt 17 000 dødsfall som ennå ikke er bekreftet, i en periode der iranske myndigheter gjennomførte omfattende internettstengninger.
Den Norge baserte organisasjonen Iran Human Rights har advart om at det endelige dødstallet kan overstige 25 000, noe som i så fall vil gjøre uroen til en av de blodigste i Irans nyere historie.
Et høyrisiko diplomatisk spill
Situasjonen illustrerer et klassisk høyrisiko diplomatisk spill der militær oppbygging brukes som pressmiddel, samtidig som døren til forhandlinger holdes på gløtt. For Iran handler det om å bevare strategisk autonomi og militær kapasitet. For USA handler det om å begrense atomambisjoner og signalisere handlekraft både regionalt og innenrikspolitisk.
Hvorvidt Trumps påstand om at Iran ønsker en avtale faktisk reflekterer reelle forhandlinger bak kulissene, gjenstår å se. Utfallet vil få betydelige konsekvenser for sikkerhetssituasjonen i Midtøsten og for forholdet mellom stormaktene.
