Sykmeldt av mensen – slik kan bedre kvinnehelse gi økonomisk vekst

Sykmeldt av mensen: Når helse, karriere og verdiskaping henger tett sammen

Sykmeldt av mensen har lenge vært et tabu, men nå blir det et spørsmål om økonomi, ledelse og verdiskaping.

Kvinnehelse er blitt høstens store tema, men fremdeles behandles det som et sidespor – ikke som en avgjørende faktor for samfunnsøkonomi og arbeidsliv.
Samtidig øker sykefraværet blant kvinner, særlig som følge av psykiske og hormonelle plager. Dette skjer mens kvinner fortsatt er i kraftig mindretall i styrerom og topplederstillinger.

Det er på tide å stille spørsmålet: Hva om årsaken til at flere kvinner er sykmeldt av mensen også er en av grunnene til at så få når toppen?

💼 Kvinnehelse som økonomisk tema

Kvinner lever lenger enn menn, men lever også 25 prosent flere år i uhelse. Det viser rapporter fra McKinsey og World Economic Forum.
Mens menn som oftest møter helseproblemer senere i livet, møter mange kvinner plager allerede fra ungdomstiden – og mange sliter gjennom hele arbeidslivet.

Disse plagene, enten det handler om menstruasjonssmerter, endometriose, fertilitetsutfordringer eller overgangsalder, kan føre til gjentatte sykmeldinger og redusert arbeidsevne.

Og resultatet?
Flere kvinner som står utenfor arbeidslivet, og færre som når topplederposisjoner.
Derfor er sykmeldt av mensen ikke bare et helseproblem, men også et samfunnsøkonomisk tap.

📊 Fakta: Sykmeldt av mensen og økonomiske konsekvenser

• Kvinner står for 60 % av alle langtidssykmeldinger i Norge

• 1 av 5 kvinner i Storbritannia har unnlatt å søke forfremmelse på grunn av overgangsplager

• 14 % jobber deltid for å håndtere symptomer

• En av fire vurderer å slutte i jobben

Tallene kommer fra britiske studier og forsikringsselskapet Hvild.
Samtidig viser en global rapport fra World Economic Forum at riktig behandling av kvinnehelse kan øke global verdiskaping med flere milliarder dollar innen 2040.

Dette er tall som får både bedriftsledere og politikere til å sperre opp øynene.

🧠 Sykmeldt av mensen – en kulturell og medisinsk blindsone

Fra antikkens Hellas, der kvinnesykdommer ble kalt hysteria, til dagens moderne arbeidsliv har kvinnehelse vært preget av uvitenhet og stigma.
Der menn behandles for spesifikke sykdommer, havner kvinner ofte i en «sekkepost» som kalles psykiske plager.

– Mange kvinner blir sykmeldt uten at noen tar tak i de fysiske årsakene. Det er et systemisk svik, sier økonomikommentator Ina Vedde-Fjærestad, som har skrevet kommentaren Sykmeldt av mensen.

Hun peker på at dette ikke bare handler om medisin, men om kultur og økonomi.
– Bedriftene mister verdifull kompetanse, kvinnene mister karrieremuligheter, og samfunnet taper på begge fronter.

🏢 Arbeidslivet må henge med i tiden

På en moderne arbeidsplass møter man kvinner i alle livsfaser – fra de yngste i 20-årene som sliter med menssmerter og fertilitetsutfordringer, til kvinner i 40- og 50-årene som opplever hetetokter, søvnvansker og humørsvingninger.

Dette er realiteten i dagens arbeidsliv, og likevel finnes det få systemer som tar høyde for det.
Mange arbeidsgivere har fortsatt ingen retningslinjer, og de fleste helseforsikringer dekker ikke kvinnehelse eller fertilitetsbehandlinger.

Resultatet?
Kvinner faller ut, blir sykmeldt av mensen, og mister fotfeste i karrieren.

💡 Løsningen: Fra behandling til bedriftsstrategi

Studier fra Midi Health og Hvild viser at riktig behandling gir enorm effekt:

• 30 % får økt tro på egne lederegenskaper etter oppstart av hormonbehandling

• 34 % blir mer åpne for samarbeid og feedback

• 61 % sier de liker jobben sin mer etter behandling – dobbelt så mange som før

Dette viser at kvinnehelse ikke bare handler om trivsel, men om produktivitet og prestasjon.

Bedrifter som investerer i kvinnehelse, får mer motiverte, stabile og produktive medarbeidere – samtidig som de øker sjansen for å få flere kvinner i ledende roller.

📈 Kvinnehelse som konkurransefortrinn

Globalt ser vi en eksplosjon i selskaper som fokuserer på kvinnehelse: Femtech, Menotech og Insurtech vokser raskt, og flere investorer satser nå på løsninger for kvinner i arbeidslivet.

Dette handler ikke bare om likestilling, men om økonomisk effektivitet.
– Bedrifter som tilrettelegger for kvinner gjennom livets biologiske faser, får et konkurransefortrinn, sier Vedde-Fjærestad.

Hun mener tiden er overmoden for at Norge går foran.
– Vi har allerede høy kvinnelig deltakelse i arbeidslivet, men altfor mange som blir stående fast i midten. Det koster både individet og samfunnet dyrt når kvinner blir sykmeldt av mensen i stedet for å få hjelp og støtte.

🩺 Behandling, teknologi og kulturendring

For at situasjonen skal snu, må endring skje på tre nivåer:

1. Behandling: Bedre tilgang til spesialister og hormonbehandling.

2. Teknologi: Digitale løsninger som kartlegger og tilpasser behandling.

3. Kultur: Arbeidsgivere må normalisere samtaler om kvinnehelse og tilrettelegging.

Flere bedrifter i Storbritannia og Norden tester nå ordninger der kvinner får medisinsk rådgivning og fleksible arbeidsdager ved sterke symptomer.
Erfaringene viser mindre fravær, høyere tilfredshet og bedre resultater.

💬 Hvorfor er vi fortsatt så langt bak?

En av hovedårsakene er mangel på finansiering.
– Det forskes for lite, investeres for lite og satses for lite på kvinnehelse, sier Vedde-Fjærestad.

Bare én prosent av medisinsk forskning globalt fokuserer direkte på kvinnespesifikke diagnoser.
Samtidig sitter forsikringsselskapene på ordninger som sjelden dekker fertilitets- eller hormonbehandling.

– Dette er ikke bare et medisinsk hull, men et finansielt feilgrep. Vi vet at sykmeldt av mensen koster samfunnet milliarder i tapt arbeidskraft, sier hun.

💰 Et økonomisk løft venter

Ifølge McKinsey kan bedret kvinnehelse alene bidra til et globalt BNP-løft på flere milliarder dollar innen 2040.
Rapporten The Unstoppable Workforce konkluderer med at når kvinner får rett behandling, øker både arbeidsdeltakelsen, produktiviteten og lederskapsevnen.

– Det handler ikke bare om å unngå sykefravær, men om å skape en generasjon kvinnelige ledere som ikke må velge mellom helse og karriere, sier Vedde-Fjærestad.

🚺 Fremtidens lederrom må være inkluderende

Skal flere kvinner inn i styrerommene, må samfunnet ta helsen deres på alvor.
For bak hver kvinne som er sykmeldt av mensen, ligger tapt verdiskaping, underutnyttet kompetanse og et ledelsesnivå som går glipp av viktige perspektiver.

– Det er på høy tid at «kvinnehelse» ikke bare blir et buzzord, men en strategisk prioritet for bedrifter, investorer og politikere, avslutter Vedde-Fjærestad.

📊 Oppsummering: Sykmeldt av mensen – nøkkelen til vekst