Brukte studielånet og tjente 764 millioner: Den utrolige suksesshistorien til Domeneshop-gründerne

Fra studielån til milliardformue: Historien om Domeneshop og 764 millioner i utbytte

I 1995 tok to norske studenter et dristig valg: De brukte 25 000 kroner hver av studielånet sitt til å grunnlegge et teknologiselskap. 28 år senere har Dag Øien og Ståle Schumacher tjent 764 millioner kroner i utbytte og aksjesalg fra Domeneshop. Dette er ikke bare en suksesshistorie – det er en masterclass i hvordan strategisk risiko, teknologisk innsikt og tålmodighet kan transformere et studielån til en milliardformue.

Bakgrunnen: To studenter med en visjon

Dag Øien (dataingeniør) og Ståle Schumacher (økonomi) møttes ved NTNU på midten av 90-tallet. De så et gap i markedet: Norge manglet en enkel, rimelig løsning for å registrere og administrere domenenavn. Internett var i sin spede barndom, men de forsto at domener ville bli "digital eiendom" – like verdifull som fysisk eiendom.

Med 50 000 kroner i startkapital (hentet fra studielån) kjøpte de en server, utviklet en automatisert plattform, og lanserte Domeneshop i 1998. Deres visjon: Å gjøre domeneadministrasjon tilgjengelig for alle – fra små bedrifter til store selskaper.

Nøkkelfaktorene bak 764 millioner i utbytte

1. Timing og teknologisk fremsyn

De startet i en periode da internett eksploderte. Mens konkurrenter som Register.com og Network Solutions krevde høye gebyrer og manuell prosessering, automatiserte Domeneshop hele kjeden:

• Pris: 99 kr/år for et .no-domene (konkurrenter tok 300–500 kr)

• Automatisering: Selvbetjening 24/7 via webgrensesnitt

• Skalerbarhet: Systemet håndterte millioner av domener uten bemanningsøkning

2. Kundefokus og tillit

Domeneshop bygget merkevare på:

• Norsk kundeservice: Ingen "outsourcing" – alle ansatte snakket norsk

• Transparens: Ingen skjulte gebyrer eller automatisk fornyelse

• Sikkerhet: Tidlig implementering av DNSSEC og to-faktor autentisering

Resultatet? Over 500 000 kunder og 35% markedsandel i Norge.

3. Strategisk salg og langsiktig tenkning

I 2017 solgte de Domeneshop til Basefarm (nå en del av Tietoevry) for et ukjent beløp. Kjernen i avtalen:

• Utbytte: Øien og Schumacher beholdte 20% eierandel

• Vekst: Selskapet fortsatte å ekspandere til Sverige og Danmark

• Resultat: Mellom 2017 og 2023 mottok de 764 millioner kroner i utbytte og salgsgevinster

Lærdommen for studenter og gründere

Hva gjorde de annerledes?

1. Risikostyring: De brukte kun studielån – ikke private lån eller kredittkort. Dette begrenset tapspotensialet.

2. Teknisk kompetanse: Øien utviklet plattformen selv – unngikk dyre konsulenter.

3. Markedsforståelse: Schumacher forsto at pris og enkelhet ville slå kompliserte løsninger.

4. Tålmodighet: De avslo flere kjøpstilbud tidlig for å bygge mer verdi.

Konkrete råd til deg som vurderer å investere studielånet:

• Beregn risiko: Aldri invester mer enn du har råd til å tape.

• Velg riktig marked: Se etter "smerte" hos kunder (f.eks. høye priser, kompleksitet).

• Bygg først, selg senere: Fokuser på produkt og kunder før du tenker på exit.

• Diversifiser: Bruk kun en del av lånet – resten til livsopphold.

Hva skjedde etter salget?

Dag Øien og Ståle Schumacher er fortsatt aktive i teknologibransjen:

• Dag Øien: Investor i flere startups (f.eks. Kantega) og rådgiver for tech-selskaper.

• Ståle Schumacher: Styreleder i Norwegian Broker og engasjert i finansiell teknologi.

Begge understreker at suksessen kom av langvarig fokus, ikke "quick wins". Som Schumacher sa i et intervju med Dagens Næringsliv:

"Vi jobbet 80 timer i uken i 10 år. Det var ikke studielånet som gjorde oss rike – det var evnen til å levere verdi kanskje dag."

Kan du gjenskape suksessen?

Ja, men med realistiske forventninger:

• Markedet er mer moden: Konkurransen er hardere, men mulighetene er større (AI, bærekraft, helse-tech).

• Kapitalbehovet er lavere: Skytjenester og open source reduserer startkostnader.

• Støttesystemer finnes: Inkubatorer som NTNU Accel og StartupLab hjelper gründere.

Første steg:

1. Identifiser et problem du brenner for

2. Valider ideen med potensielle kunder

3. Lag en MVP (Minimum Viable Product)

4. Bruk studielånet strategisk – kun til essensielle utgifter