Staten sløser milliarder mens vanlige husholdninger strammer inn og betaler regningen

Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.

Staten sløser milliarder hvert eneste år, samtidig som vanlige husholdninger blir bedt om å vise moderasjon, stramme inn forbruket og tåle høyere renter og priser. Gang på gang avdekkes kostnadssprekk, feilinvesteringer og prosjekter som aldri leverer det som ble lovet.

Ifølge gjentatte gjennomganger fra blant annet E24 og Riksrevisjonen er problemet ikke enkeltstående feil, men strukturelle svakheter i hvordan offentlige midler forvaltes.

Staten sløser milliarder

Når staten sløser milliarder handler det sjelden om én stor skandale alene. Det dreier seg om summen av mange prosjekter som blir dyrere enn planlagt, leverer for sent eller ikke fungerer som forutsatt.

IT-systemer som må bygges på nytt, offentlige byggeprosjekter med enorme overskridelser og reformer uten tydelig effekt er gjengangere.

Kostnadssprekk som normaltilstand

For store offentlige prosjekter har kostnadssprekk nærmest blitt normalen. Milliarder bevilges, budsjettene justeres opp, og sluttregningen havner langt over det opprinnelige anslaget.

Når dette skjer i privat sektor, får det konsekvenser for ledelse og eiere. I offentlig sektor er konsekvensene ofte diffuse eller fraværende.

Hvem betaler egentlig prise

Kostnadene for statlig sløsing forsvinner ikke. De dekkes gjennom skatter, avgifter og redusert handlingsrom i statsbudsjettet.

For vanlige husholdninger betyr dette enten høyere skattebelastning, færre offentlige tjenester eller begge deler.

Samtidig strammer husholdningene inn

Mens staten bruker milliarder uten tydelig ansvar, har mange husholdninger de siste årene måttet kutte i forbruket. Høye renter, dyrere mat og økte strømpriser har presset privatøkonomien.

For mange har bufferkontoene blitt brukt opp, og økonomisk trygghet er blitt et luksusgode.

Lite personlig ansvar i systemet

En sentral utfordring er mangelen på personlig ansvar. Når prosjekter feiler, er det ofte systemet som får skylden, ikke enkeltpersoner eller ledelse.

Dette svekker insentivene for nøktern ressursbruk og grundig planlegging.

Administrasjon vokser raskere enn tjenester

Samtidig som det kuttes i tjenester nær folk, vokser administrasjonen i mange deler av offentlig sektor. Flere rapporter peker på økt byråkrati uten tilsvarende forbedring i tjenestekvalitet.

📰 Norske nyheter – forklart enkelt - Rett til din E-post Viktige norske nyheter med fokus på økonomi, forbruk og hverdagskonsekvenser. Please enable JavaScript in your browser to complete this form. E-Post E-Post * Bli Med Ingen støy. Ingen spam. Avmelding når som helst.

Dette bidrar til inntrykket av at ressursene ikke brukes der de gir mest verdi.

Konsekvenser for statsbudsjettet

Over tid bidrar statlig sløsing til et høyere offentlig kostnadsnivå. Når stadig mer av budsjettet går til å rette opp feil, blir det mindre rom for investeringer i helse, utdanning og infrastruktur.

Dette kan føre til økt skattetrykk eller ytterligere kutt i tjenester.

Økt mistillit blant innbyggerne

Når folk opplever at staten sløser milliarder, samtidig som de selv må spare, svekkes tilliten til politiske beslutninger og offentlige institusjoner.

Mistillit har også en økonomisk kostnad, fordi den øker behovet for kontroll, rapportering og byråkrati.

Hva dette betyr for privatøkonomien

For vanlige husholdninger betyr statlig sløsing mindre forutsigbarhet. Økte skatter, avgifter og gebyrer kan komme raskt når budsjettene presses.

Dette gjør det vanskeligere å planlegge langsiktig økonomi.

Hva bør endres

Skal staten sløse mindre milliarder, må ansvar tydeliggjøres. Prosjekter må ha klare mål, realistiske budsjetter og reelle konsekvenser dersom de feiler.

Uten dette vil kostnadene fortsette å vokse.

Vår vurdering

Staten sløser milliarder på en måte som undergraver både økonomisk effektivitet og tillit. Når vanlige husholdninger samtidig presses til å stramme inn, blir kontrasten tydelig.

Vår vurdering er at bedre prioriteringer, tydelig ansvar og strengere kontroll er nødvendig for å hindre at regningen fortsetter å havne hos vanlige folk.