
Slik bygger du en bufferkonto fra null
Du mister jobben.
Bilen ryker.
Tannlegen koster 6.000 kr.
Hva gjør du?
Mange svarer: “Tar det på kredittkort.”
Det er grunnen til at folk blir blakke, stressa og fastlåst.
Løsningen er ikke å tjene mer.
Det er å bygge en bufferkonto.
Og det er aldri for sent å starte – selv med lav inntekt.
Hva er en bufferkonto?
En bufferkonto er penger du ikke rører – med mindre livet går på trynet.
Det er ikke sparekonto til ferie, klær eller ny mobil.
Det er økonomisk airbag.
Du bruker den kun når noe uforutsett skjer:
-
Bilen stopper
-
Vaskemaskinen ryker
-
Du må reise plutselig
-
Strømregningen eksploderer
-
Inntekten stopper midlertidig
Hvor mye bør du ha i bufferkonto i 2025?
🟡 Minst: 10.000 kr
🟢 Bedre: 1 månedslønn netto
🟢 Sterkt: 2–3 månedslønner netto
👉 Har du barn, lån eller ustabil inntekt? Gå for mer.
👉 Bor du alene og leier billig? 10–20.000 kr kan være nok.
Hvorfor er bufferkonto viktig i 2025?
-
Renta er høy. Kredittkort og forbrukslån har renter på 15–25 %
-
Levekostnadene stiger. Folk har mindre å gå på
-
Flere har 0 i buffer. Over 40 % av nordmenn har ikke 10.000 kr tilgjengelig
-
Livet skjer. Det er ikke «om» – det er når
Bufferkonto = mindre stress, færre dyre lån og bedre søvn.
Hvordan bygger du en bufferkonto fra null?
✅ 1. Lag en egen konto
Navn den “Buffer” eller “Nød”
Hold den helt separat fra alt annet.
Ikke bruk den. Ikke rør den.
✅ 2. Start med et lite mål
Ikke tenk “3 månedslønner” fra dag én.
Tenk 2.000 kr.
Deretter 5.000 kr.
Så bygger du videre.
✅ 3. Sett fast trekk
Opprett fast overføring rett etter lønn.
Start med 100–500 kr/mnd – det er viktigere å være jevn enn stor.
✅ 4. Bruk ekstra penger smart
Får du feriepenger, skattepenger, bonus?
Sett minst 20–30 % av det på bufferkonto.
✅ 5. Selg ting du ikke bruker
Alt du ikke har brukt siste året?
Ut på Finn.
Alt hjelper når du starter fra null.
Hva skal IKKE være buffer?
❌ BSU
❌ Fond
❌ Krypto
❌ Investeringer
❌ Reisekonto
❌ Konto med bankkort knyttet til
Buffer skal være:
✅ Raskt tilgjengelig
✅ Uten risiko
✅ Ikke fristende å bruke
Eksempel: Slik bygger du 15.000 kr på 6 måneder
Måned | Sparing per mnd | Total buffer |
---|---|---|
Jan | 1.500 kr | 1.500 kr |
Feb | 1.500 kr | 3.000 kr |
Mars | 2.000 kr (skatt/refusjon) | 5.000 kr |
April | 2.000 kr | 7.000 kr |
Mai | 3.000 kr (feriepenger) | 10.000 kr |
Juni | 2.500 kr | 12.500 kr |
Juli | 2.500 kr | 15.000 kr |
Helt realistisk.
Uten å tjene mer. Bare prioritere annerledes.
Hva gjør du når bufferkontoen er full?
-
Fortsett sparing – men til andre mål (ferie, fond, bolig, pensjon)
-
Ikke bruk bufferen unødvendig – den er ikke “ekstra penger”
-
Tøm den kun ved uforutsette hendelser
-
Fyll den opp igjen så fort som mulig etter bruk
FAQ
Hva er forskjellen på buffer og vanlig sparing?
Buffer = sikkerhet. Sparing = mål. To forskjellige formål.
Skal jeg spare i fond eller buffer først?
Buffer først. Fond etterpå.
Er 10.000 kr nok i 2025?
For mange, ja. Men jo mer ansvar du har (barn, bil, bolig), jo høyere bør bufferen være.
Kan jeg ha bufferkonto i en annen bank?
Ja – det kan faktisk gjøre det mindre fristende å bruke pengene.
Mister pengene verdi på bufferkonto?
Ja, litt (pga. inflasjon). Men det er verdt det, fordi du slipper dyre lån.
Konklusjon
En bufferkonto er ikke luksus.
Det er grunnmur i økonomien din.
Du vet aldri når ting går galt.
Men du vet at det skjer.
Start med det du har.
Vær konsekvent.
Bygg den stein for stein.
Det viktigste er ikke hvor mye – det er at du starter.