Rekordmange kontakter fastlegen for psykiske plager og privatøkonomien spiller en større rolle enn mange tror

Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.

Rekordmange kontakter fastlegen for psykiske plager

Norske fastleger melder om en kraftig økning i antall pasienter som tar kontakt på grunn av psykiske plager. Ifølge VG viser nye tall at stadig flere oppsøker hjelp for angst, uro, søvnproblemer og depresjon. Dette er ikke bare et helseproblem. Det er også et tydelig signal om at mange husholdninger lever under et vedvarende press som i stor grad har økonomiske årsaker.

Forbrukerøkonomi og psykisk helse henger tettere sammen enn mange liker å tro. Når regninger, renter og priser stiger samtidig, påvirker det ikke bare bankkontoen. Det påvirker også trygghetsfølelsen, søvnen og evnen til å fungere i hverdagen. Derfor bør utviklingen der rekordmange kontakter fastlegen for psykiske plager også analyseres gjennom en økonomisk linse.

I møte med høye levekostnader, usikker jobbmarkedssituasjon og manglende økonomisk buffer, opplever mange at belastningen blir for stor. Det er ikke nødvendigvis én dramatisk hendelse som utløser behovet for hjelp, men en langvarig følelse av å være på etterskudd økonomisk.

Økonomisk stress som skjult årsak

Økonomisk stress er sjelden noe folk snakker åpent om. Det kommer sjelden frem i sosiale sammenhenger, og mange forsøker å skjule hvor presset økonomien faktisk er. Likevel viser erfaringene fra fastlegene at økonomi ofte ligger i bunnen når pasienter beskriver uro, søvnløshet og konstant bekymring.

Ifølge Dagbladet forteller flere leger at pasienter er bekymret for helt grunnleggende ting. Det handler om å klare husleie eller boliglån, betale strømregningen, håndtere matprisene og samtidig oppfylle forventninger på jobb og i familien. Når denne bekymringen varer over tid, blir den psykiske belastningen betydelig.

Privatøkonomisk stress skiller seg fra mange andre stressfaktorer fordi det er konstant. Regninger forsvinner ikke av seg selv. Renten tar ikke pause. Prisene i butikken går ikke ned fordi man sover dårlig. Dermed blir kroppen stående i en vedvarende beredskapstilstand som på sikt kan utløse psykiske plager.

Når økonomisk usikkerhet blir helsefarlig

For mange starter det i det små. Litt dårligere søvn. Litt mer irritasjon. Litt mindre overskudd. Etter hvert kan dette utvikle seg til angst, nedstemthet og i noen tilfeller depresjon. Når rekordmange kontakter fastlegen for psykiske plager, er det et tegn på at mange har nådd grensen for hva de tåler.

Økonomisk usikkerhet er spesielt belastende fordi den ofte oppleves som utenfor egen kontroll. Renter settes av sentralbanken. Prisene styres av markedet. Jobbsikkerhet påvirkes av forhold langt unna kjøkkenbordet. Når mennesker opplever at de ikke har kontroll over grunnleggende rammer i livet, kan det gi sterk indre uro.

Ifølge E24 har flere økonomer pekt på at langvarig økonomisk press kan ha samfunnsmessige kostnader langt utover det rent økonomiske. Økt sykefravær, redusert arbeidsevne og større belastning på helsevesenet er noen av konsekvensene.

Gjeld som psykisk belastning

Gjeld er en sentral faktor i denne utviklingen. Mange norske husholdninger har høy gjeld, ofte knyttet til bolig. Når renten stiger, øker også den psykiske belastningen. Det handler ikke bare om beløpet som forsvinner ut av kontoen hver måned, men om frykten for hva som skjer hvis noe går galt.

Forbruksgjeld forsterker problemet ytterligere. Kredittkort, delbetaling og smålån kan gi kortsiktig lettelse, men skaper ofte langsiktig stress. Når flere bruker kreditt for å dekke løpende utgifter, blir gjelden en konstant påminnelse om økonomisk sårbarhet.

Mange skammer seg over gjeldsproblemer. Det gjør terskelen høyere for å søke hjelp tidlig. I stedet venter man til problemene har vokst seg store. Da er det ikke uvanlig at både økonomiske og psykiske plager må håndteres samtidig.

Hverdagsøkonomi og følelsen av å mislykkes

En undervurdert del av økonomisk stress er følelsen av personlig nederlag. Mange opplever at de har gjort alt riktig. De har jobbet, betalt skatt, fulgt rådene om utdanning og bolig. Når økonomien likevel ikke går rundt, kan det oppleves som et personlig feiltrinn.

📰 Norske nyheter – forklart enkelt - Rett til din E-post Viktige norske nyheter med fokus på økonomi, forbruk og hverdagskonsekvenser. Please enable JavaScript in your browser to complete this form. E-Post E-Post * Bli Med Ingen støy. Ingen spam. Avmelding når som helst.

Denne følelsen kan være spesielt sterk hos barnefamilier. Foreldre som ikke føler at de kan gi barna det de ønsker eller delta i aktiviteter på lik linje med andre, kan kjenne på skam og utilstrekkelighet. Over tid kan dette bidra til psykiske plager som igjen fører til kontakt med fastlegen.

At rekordmange kontakter fastlegen for psykiske plager må derfor også forstås i lys av et samfunn der forventningene til økonomisk mestring er høye, samtidig som rammevilkårene har blitt betydelig tøffere.

Fastlegen som siste stopp før sammenbrudd

For mange er fastlegen det første stedet de våger å snakke ærlig. Ikke nødvendigvis om penger, men om konsekvensene av økonomisk press. Søvnløshet. Konsentrasjonsvansker. Angst for fremtiden. Fastlegen blir dermed et slags siste stopp før situasjonen blir uholdbar.

Ifølge VG forteller fastleger at de ofte må bruke tid på å sortere hva som er medisinske symptomer, og hva som er reaksjoner på livssituasjonen. I mange tilfeller er det ikke medisiner som er løsningen, men endringer i rammebetingelser som pasienten selv ikke rår over.

Dette skaper et paradoks. Helsevesenet møter konsekvensene av økonomisk politikk, uten å kunne påvirke årsakene direkte. Resultatet kan bli sykmeldinger og behandling, der det egentlige problemet er økonomisk utrygghet.

Langtidseffekter for arbeidsliv og produktivitet

Når psykiske plager øker, påvirker det også arbeidslivet. Konsentrasjon, beslutningsevne og motivasjon svekkes når bekymringene tar overhånd. For arbeidsgivere kan dette bety lavere produktivitet og høyere sykefravær.

Ifølge Reuters er sammenhengen mellom økonomisk usikkerhet og psykisk helse godt dokumentert internasjonalt. Land som opplever langvarig press på husholdningenes økonomi, ser ofte økning i psykiske lidelser og relaterte kostnader.

For privatøkonomien til den enkelte kan dette bli en ond sirkel. Økonomisk stress fører til psykiske plager. Psykiske plager kan føre til redusert arbeidsevne og lavere inntekt. Dermed forsterkes det opprinnelige problemet.

Hvem er mest utsatt

Selv om alle kan rammes, er noen grupper mer utsatt enn andre. Unge voksne i etableringsfasen opplever ofte høy gjeld, usikre jobber og høye boutgifter. Eldre med lav pensjon kan kjenne på bekymring for hvordan økonomien skal holde resten av livet.

Enslige husholdninger har også høyere risiko. Når det bare er én inntekt som skal dekke alle utgifter, blir marginene små. Små endringer i pris eller inntekt kan få store konsekvenser, både økonomisk og psykisk.

At rekordmange kontakter fastlegen for psykiske plager bør derfor sees som et bredt samfunnssignal, ikke et individuelt problem.

Hva kan gjøres for å redusere belastningen

På individnivå kan åpenhet være et første steg. Å snakke om økonomiske bekymringer med familie, bank eller rådgivere kan bidra til å redusere presset. Tidlig dialog med banken kan forhindre at problemer eskalerer.

Likevel er det begrenset hvor mye enkeltpersoner kan gjøre når strukturelle forhold presser økonomien. Når renter, priser og boutgifter holder seg høye over tid, kreves det også politiske og økonomiske tiltak for å redusere belastningen.

Forbrukerperspektivet må tas på alvor. Når konsekvensene av økonomisk politikk i økende grad viser seg i helsevesenet, er det et tegn på at belastningen er blitt for stor for mange.

Rekordmange kontakter fastlegen for psykiske plager og det angår oss alle

Utviklingen der rekordmange kontakter fastlegen for psykiske plager er et varsko. Det handler ikke bare om individuell helse, men om hvordan økonomiske rammer påvirker hele samfunnet. Når privatøkonomien presses over tid, får det konsekvenser langt utover bankkontoen.

For SkarFinans er det viktig å peke på denne sammenhengen. Psykisk helse og privatøkonomi kan ikke behandles som separate størrelser. De påvirker hverandre direkte. Skal belastningen reduseres, må også økonomisk trygghet være en del av løsningen.

Fastlegene ser konsekvensene først. Spørsmålet er om beslutningstakerne er villige til å se sammenhengen før kostnadene blir enda høyere, både for den enkelte og for samfunnet som helhet.