
Priskrig julevarer – sterke priskutt i dagligvare før jul
En intens priskrig julevarer har startet i Norge.
Nettbutikken Oda åpnet fronten med store kutt på over 40 julevarer med snittrabatt rundt 40 %.
Dagligvarekjedene Kiwi, Rema 1000 og Coop fulgte raskt etter.
💜 Zensum – Finn det beste lånet fra flere banker
Zensum hjelper deg å sammenligne tilbud fra flere banker, slik at du enkelt finner lånet som passer deg best – raskt, gratis og uten forpliktelser.
- ✅ Opptil 600.000 kr uten sikkerhet
- ✅ Kun én kredittsjekk
- ✅ Få tilbud fra flere banker samtidig
Hvorfor nå priskrig julevarer?
Inflasjonen i matvarer har vært høy, noe som gjør forbrukere ekstra prisbevisste.
Julehandelen gir stor omsetning – kjedene ønsker å vinne kundetrafikk og omdømme før konkurrentene.
Typiske sesongvarer gir mulighet for kampanjer uten å skade andre varegrupper.
Med priskrig julevarer signaliserer kjedene lavere total handlekostnad for kundene – som et konkurransefortrinn.
Typiske varer og rabatt‑nivåer i priskrig julevarer
Her er noen eksempler fra priskrig julevarer‑kampanjen:
| Vare | Førpris | Ny pris | Rabatt |
|---|---|---|---|
| Julemarsipan 60 g | 26,90 kr | 10 kr | ~63 % |
| Adventskalender 65 g | 14,90 kr | 5 kr | ~66 % |
| Julebrus 6 × 0,33 L | 99,90 kr | 60 kr | ~40 % |
| Juleskummenn 200 g | 44,90 kr | 20 kr | ~55 % |
Rabattene varierer fra rundt 8 % til over 66 % – avhengig av vare. Kilde viser at enkelte varer med priskrig julevarer er satt ned med ekstremt mange prosentpoeng.
Hvilke butikker tar ledelsen?
Oda var først ute med priskrig julevarer og inviterte konkurrentene til å henge seg på.
Rema 1000 opplyser at de allerede uken før hadde startet kuttene og sier det er sluttsummen som teller.
Kiwi sier de følger konkurrentene tett og justerer priser fortløpende når de ser endringer.
Coop Extra sier at de ikke trenger betenkningstid – de justerer sine priser umiddelbart for kundene, ifølge kjededirektøren.
Betydning for forbrukeren
Forbrukere får større valgfrihet og lavere priser på populære julevarer – priskrig julevarer gir konkret gevinst.
Det krever litt aktiv handling: følge med på tilbud, handle tidlig eller vente – avhengig av risiko for utsolgt.
Risikoen med priskrig julevarer er at man hamstrer unødvendig – forbrukerøkonom advarer mot å kjøpe mer enn man trenger.
Forbrukeren må vurdere om det lønner seg å kjøpe tidlig når priskrig julevarer starter – eller vente på enda lavere pris og risikere utsolgt status.
Betydning for butikkene og markedsdynamikken
Kjeder presset til å selge enkelte varer med lav margin eller til kostpris for å tiltrekke seg kunder.
Priskrig julevarer handler ikke bare om lav pris – men om å vinne markedsandel og styrke prisomdømme.
Kjeder som setter ned prisene først, risikerer tap på enkeltvarer, men får større total‑omsetning.
Konkurransen gjør at når én kjede setter ned pris, kommer responsen fra andre innen timer – priskrig julevarer kan eskalere raskt.
Risiko for tomme hyller: særlig populær varer kan forsvinne før forbrukerne når dem – det skaper misnøye og mulig tap av tillit.
Økonomiske og markedsmessige perspektiver
I et marked med høy inflasjon og kostnadspress er priskrig julevarer et taktisk grep for butikkene – men betyr ikke nødvendigvis lavere totale priser gjennom hele året.
Dersom priskrig julevarer gir økt volum og trafikk, kan butikkene vinne på sikt – men marginene kan være tynne.
For leverandører kan priskrig julevarer skape press på produksjon og logistikk – behov for større volum, lavere margin.
For markedet betyr det at sesonghandel og kampanjer blir mer ekstremt – forbrukerne må være proaktive for å få utbytte.
Norsk synspunkt
Priskrig julevarer viser noe viktig for norske husholdninger og næringsliv:
Norske forbrukere kan få reelle kutt og spare penger – men må være bevisste.
Norske dagligvarekjeder viser at priskonkurranse fortsatt er aktiv – det er ikke bare prisøkning som gjelder.
Men solid prisødeleggelse på enkelte varer betyr ikke at hele handlekurven blir billigere – forbrukeren må fortsatt være kritisk.
Norske myndigheter og tilsyn bør følge med: når priskrig julevarer setter marginer under stort press, kan det påvirke leverandørkjeder og konkurransehensyn.
For norske leverandører og produsenter gir dette signal: sesongvarer blir brukt i kampanjer – må ha kapasitet og fleksibilitet for kampanjevolum.
Hva bør forbrukeren gjøre?
Sjekk kundeavis og apper for priskrig julevarer – være tidlig ute når tilbudene lanseres.
Vurder om det lønner seg å vente – men vær klar over risiko for utsolgt vare.
Lag liste over ønskede varer og se historiske prisversjoner dersom mulig – priskrig julevarer gir store forskjeller.
Ikke kjøp mer enn nødvendig – sparingen forsvinner hvis varer går i søpla eller ikke blir brukt.
Husk at pris er én faktor – kvalitet og mengde må også vurderes.
Hva bør butikkene ta høyde for?
Varebuffere og logistikk må være rigget for kampanje‑volumer – priskrig julevarer gir økt trafikk og større utsalgsvolum.
Maksbegrensninger per kunde kan være nødvendig for å hindre hamstring og sikre flest mulig får tilgang.
Kommunikasjon må være tydelig – kampanjene må synliggjøres raskt og korrekt.
Analyse av konkurrenters prisendringer bør være kontinuerlig – i priskrig julevarer vippses prisene raskt.
Vurder konsekvensene for marginer og total omsetning – priskrig julevarer krever volum og mer‑salg for å lykkes.
Risikoer og fallgruver
Forbrukerne: Kjøper på impuls og lager mer enn bruk – sparingen blir illusorisk.
Butikkene: Overkapasitet eller tomme hyller dersom kampanjevolum feilberegnes – skuffelse for kunder og tap for kjede.
Leverandører: Kampanjevolumer kan presse marginer og produksjon – risiko for leveranseproblemer.
Markedet: Hvis priskrig julevarer eskalerer, kan det føre til stadig lavere marginer og irritasjon – priskutt blir forventet, ikke unntak.
Oppsummering
Priskrig julevarer er i full gang i Norge.
Dagligvarekjeder starter kampen tidlig, kutter priser på nøkkelvarer og setter tonen for førjulshandelen.
For forbrukeren betyr det mulighet for reell sparing – men også valg om å handle tidlig eller vente.
For butikkene handler det om konkurranse, volum og prisomdømme.
Økonomisk – selv om enkelte varer faller kraftig i pris, ligger fortsatt makropresset høyt – og helheten blir ikke nødvendigvis billigere uten strategi.
Fra norsk ståsted er dette en påminnelse om at konkurransen og prisdynamikken fortsatt spiller – og at forbrukerne kan vinne om de er våkne.








