Økonomi og global sikkerhet i Norge blir stadig viktigere når folkelig engasjement rundt krigsfare vokser i 2026

Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.

Ifølge Reuters har norske myndigheter og energiselskaper blitt bedt om å skjerpe beredskapen mot sabotasje for å sikre kraftnettet som følge av økte trusler i Europa. Dette kan få økonomiske konsekvenser for husholdningene gjennom økte nettleiekostnader for strøm.

Når debatten om global sikkerhet blir mer dagligdags for vanlige nordmenn, er det ikke lenger bare et spørsmål om geopolitikk det handler om hvordan Norge bruker sine penger, hvilke prioriteringer som gjøres i statsbudsjettet, og hvordan disse prioriteringene påvirker privatøkonomien.

økonomi og global sikkerhet i Norge

Økonomi og global sikkerhet i Norge dekker sammenhengen mellom forsvars- og sikkerhetspolitikk og hvordan disse påvirker ressurser, offentlige budsjetter og husholdningenes økonomi. Norge står i dag i en sikkerhetspolitisk situasjon som eksperter beskriver som den mest alvorlige siden etter andre verdenskrig, med økende spenning i Europa og press fra stormaktene.

For mange nordmenn er det ikke lenger nok å vite at Norge er et NATO-land. De ser fakta om konflikter, terrortrusler og behovet for robust energiinfrastruktur, og stiller spørsmål ved hvilke kostnader dette medfører for samfunnet og for dem personlig.

Folkelig engasjement og frykt

Et eksempel på dette er lokale reaksjoner på risikoer knyttet til gass- og energiinfrastruktur, der innbyggere uttrykker bekymring for at dagens tiltak ikke samsvarer med trusselbildet.

Slike reaksjoner illustrerer økende folkelig engasjement rundt global sikkerhet, ikke bare på et abstrakt nivå, men som noe som påvirker folks følelse av trygghet og økonomiske prioriteringer i hverdagen. Frykt for sabotasjer, cyberangrep og ustabilitet fører til at mange stiller spørsmål ved hva myndighetene bør bruke penger på forsvar, beredskap eller velferdstjenester.

Statsbudsjettet og forsvarsutgifter

Norge har de siste årene økt satsingen på forsvar og sikkerhet, og regjeringen har uttalt at de ønsker å styrke Forsvarets kapasitet. Dette krever ressurser som konkurrerer med andre viktige poster i statsbudsjettet, som helse, skole og infrastruktur.

Dersom målet om opp mot 5 prosent av BNP til forsvar og sikkerhet realiseres, vil det kreve omfattende omprioriteringer. For vanlige skattytere kan det bety enten høyere skatter, kutt i andre tjenester eller økt gjeldsopptak for staten alle ting som påvirker husholdningenes økonomiske rammer.

Hva folkelig engasjement betyr

Når flere borgere engasjerer seg dypt i spørsmål om krigsfare og sikkerhet, blir det også et demokratisk press på politikere til å forklare hva som er gevinsten for samfunnet og hva kostnadene faktisk er.

Økonomi og global sikkerhet i Norge har dermed to sider: tryggheten ved å være forberedt på trusler, og den reelle økonomiske byrden som følger med. Å balansere disse er en politisk utfordring.

Direkte økonomiske konsekvenser for forbrukere

Økte forsvars- og beredskapsutgifter kan i praksis slå inn på flere måter for den enkelte husholdning:

• økte skatter og avgifter for å finansiere nye satsinger
• press på offentlig finansiering, som kan føre til kutt i andre tjenester
• økte priser på tjenester som strøm hvis beredskapskostnadene skal dekkes inn
• økt usikkerhet som påvirker investerings- og spareråd
• høyere forsikringspremier ved økt opplevd risiko

Forbrukere kan derfor merke effektene av sikkerhetspolitikk både i lommeboken og i sin økonomiske planlegging.

Geopolitisk kontekst

Debatten om global sikkerhet og krigsfare må også ses i lys av internasjonale trender. Ifølge en rapport opplevde verden i 2024 et stort antall væpnede konflikter, det høyeste nivået på mange tiår, og konflikten i Ukraina bidro sterkt til dette bildet. :

📰 Norske nyheter – forklart enkelt - Rett til din E-post Viktige norske nyheter med fokus på økonomi, forbruk og hverdagskonsekvenser. Please enable JavaScript in your browser to complete this form. E-Post E-Post * Bli Med Ingen støy. Ingen spam. Avmelding når som helst.

Det økte antallet konflikter påvirker også Norges sikkerhet og økonomi, ettersom landet ingår i et bredt internasjonalt samarbeid gjennom NATO og EU-strategier for sikkerhet og forsvar.

Sikkerhetsnett og beredskap

I tillegg til rene militære tiltak krever økt fokus på global sikkerhet omfattende samfunnsberedskap fra politi og sikkerhetstjenester til kritisk infrastruktur og cyberforsvar. Lederartikler har pekt på at enkelte deler av beredskapen, som politiets rolle i sikkerhetssammenheng, ikke får tilstrekkelige ressurser.

Økonomien må derfor også ta høyde for investeringer i sivilt forsvar og samfunnsberedskap som kan beskytte mot terror, sabotasje og andre trusler.

Debattens sosiale dimensjon

Folkelig engasjement rundt krigsfare og global sikkerhet i Norge handler ikke bare om frykt. Det handler også om verdier, identitet og tillit til at samfunnet kan håndtere utfordringer uten å svekke den enkeltes økonomiske frihet unødig.

Mange nordmenn uttrykker en balansert holdning: de ønsker trygghet, men ikke på bekostning av økonomisk utsatte grupper eller kutt i velferdstjenester som mange er avhengige av.