Norsk sokkel 2035 kan bli viktigere enn noen gang for norsk økonomi mens omstillingen går sakte

Norsk sokkel 2035 – viktigere enn noen gang

Norsk olje og gass har i over 50 år vært motoren i norsk økonomi. Nå, i 2025, ser vi at sokkelaktiviteten igjen omtales som en «bærebjelke» for norsk næringsliv – men ikke uten bekymringer. Equinor og flere oljeaktører beskriver planer som kan gi opptil 75 nye subseautbygginger frem mot 2035, noe som kan skape store verdier og arbeidsplasser innen leverandørindustri, rigg, teknologi, engineering og transport. Samtidig er tempoet i grønn energiutvikling og omstilling fortsatt langt fra så rask som politikerne hevdet for bare fem år siden. Resultatet er at Norge de neste ti årene kan bli enda mer avhengig av olje og gass enn forventet.

Diskusjonen om hvorvidt dette er en ønsket utvikling går nå høyt både politisk og økonomisk. På den ene siden sikrer sokkelen stabile inntekter og grunnlag for velferdsmodellen. På den andre siden utfordrer den klimamål, omstillingsplaner og internasjonal troverdighet. I praksis sitter Norge midt mellom økonomisk behov og globalt press. For norske forbrukere betyr det at arbeidsplasser, investeringer og offentlig budsjett i stor grad fortsatt er koblet direkte til olje og gass.

Hvorfor veksten fortsetter

Det er tre hovedårsaker til at norsk sokkel fortsatt ser sterk ut fram mot 2035. Først og fremst er det internasjonale energibehovet fortsatt høyt. Verden har enda ikke gjennomført den grønne omstillingen i praksis, og fossilt står for store deler av global produksjon. For det andre har Norge en ekstremt effektiv produksjon, med lavere utslipp per fat sammenlignet med mange andre land, noe industrien selv bruker aktivt som argument. Og til slutt gir stabile energiinntekter norske myndigheter rom til å investere i offentlig sektor og andre næringsområder. Det er derfor lite sannsynlig at produksjonen fases raskt ut i løpet av neste tiår.

Samtidig er risikoen betydelig. Politiske endringer, skatteregler, global energipolitikk og eventuelle klimaavtaler kan raskt endre investeringsgrunnlaget. Det norske oljeeventyret kan derfor fortsette lenge, men med høyere politisk risiko. Dette gjør at mange investorer nå ser mot fornybar energi og grønn teknologi som langsiktig strategi – men uten at olje og gass slipper taket som hovedkilde til kapital.

Konsekvenser for leverandørindustrien og arbeidsmarkedet

Leverandørindustrien er blant landets største arbeidsgivere innen privat sektor. Alt fra verft, offshore-leverandører, subsea-teknologi og engineering bedrifter er tett knyttet til sokkelaktivitet. Når Equinor og andre aktører snakker om stor utbyggingsaktivitet, betyr det ikke bare mer olje – det betyr arbeidsplasser, investeringer og ringvirkninger i hele industrien. Kommuner med høy oljeavhengighet opplever gjerne sterkere økonomi når markedet er i vekst, og motsatt når global etterspørsel svikter. Norge har derfor et strukturelt avhengighetsforhold som er vanskelig å endre raskt.

Flere eksperter peker også på at det norske arbeidsmarkedet i stor grad er bygget rundt offshore kompetanse. Geologer, ingeniører, teknologer og mekanikere har kompetanse som i teorien kan brukes i grønn industri – men overgangen er tidkrevende og kostbar. Dermed kan omstillingen teoretisk skje, men praktisk sett ta mye lengre tid enn politikerne har lovet.

Risiko: klimakrav og investorpress

Globalt ser vi strengere krav fra investormiljøer, banker og statlige fond. Flere land vurderer reguleringer som kan ramme fossil energi, og det er stadig flere aksjonærer som krever omstilling og grønn investering. Men så lenge verdens energiforbruk øker, og fornybare kilder ikke klarer dekke etterspørselen, vil olje og gass fortsatt være etterspurt. For Norges del betyr dette at man kan tjene store penger i en overgangsperiode – men at risikoen på lang sikt øker.

For norske husholdninger er risikoen mer indirekte, men fortsatt betydelig. Hvis Norge blir økonomisk sårbar for global energipolitikk, kan offentlige budsjetter, arbeidsplasser og skatter endres. En plutselig kollaps i oljeetterspørsel kan påvirke norsk økonomi mer dramatisk enn tidligere antatt. For forbrukerne kan det bety svakere velferd, lavere lønnskraft og økte skatter eller avgifter i fremtiden.

Hva betyr dette for vanlige forbrukere nå?

På kort sikt betyr vekst i olje og gass flere arbeidsplasser, høyere offentlig inntekt og økonomisk stabilitet. Men samtidig betyr det forsinkelser i omstillingen. Hvis Norge utsetter investering i fornybar teknologi, kan vi risikere å havne bakpå når global energiproduksjon endres. Dette kan gjøre det vanskelig å konkurrere med land som investerer tungt i grønn industri og ny teknologi allerede nå.

For husholdninger med boliglån og høy gjeld betyr fortsatt høy energipris og inflasjon at økonomien blir strammere. Selv om lønnsveksten i enkelte sektorer er god, er realveksten liten. Dette gjør at kjøpekraften svekkes. Høy arbeidstrygghet i oljesektoren hjelper ikke nødvendigvis familier som bor i andre deler av landet. Økonomiske forskjeller kan faktisk øke hvis oljeinvestering dominerer – mens andre deler av arbeidsmarkedet ligger bak.

Råd for sparing og investering i energitider

• Ikke sats all sparing i olje og energi – spre risikoen
• Se på fond med både energi og teknologi – langsiktig
• Vurder grønne fond dersom tidshorisonten er lang
• Ha buffer mot svingende priser og rente
• Følg globale energinyheter – de påvirker norsk økonomi direkte

Konklusjon: Norge blir mer oljeavhengig, ikke mindre

Norsk sokkel 2035 viser at olje og gass fortsatt er grunnmuren i norsk økonomi. Omstillingen går saktere enn politikere har lovet, og internasjonal etterspørsel holder aktiviteten høy. Dette gir Norge store økonomiske muligheter – men også betydelig risiko. For norske forbrukere betyr det at arbeidsmarked, boligmarked, skatt og velferd i stor grad fortsatt styres av fossile inntekter. De neste ti årene blir helt avgjørende for å avgjøre om Norge klarer balansere økonomi og klima på samme tid – eller om vi blir mer avhengige før vi blir mindre.