NHO sluttpakke: Tilbyr frivillig sluttpakke til 300 ansatte i stort kostnadskutt

NHO sluttpakke skal kutte kostnader og sikre framtidig bærekraft

Næringslivets Hovedorganisasjon bekreftet mandag 3. november 2025 at samtlige ansatte har fått tilbud om frivillig sluttpakke i en omfattende intern kostnadsreduserende prosess.

Tiltaket kom fram på et allmøte mandag morgen, og har siden blitt omtalt i flere medier, blant annet NRK. Målet er å redusere organisasjonens kostnadsnivå med omtrent 10 prosent.

– NHO har medlemsvekst, men økte kostnader de siste årene gjør at vi velger å tilby frivillige sluttpakker, sier Nina Kraugerud Ertzaas, direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt i NHO til NRK.

En organisasjon med vekst – men også økte kostnader

NHO, med rundt 300 ansatte, har opplevd stabil medlemsvekst over lengre tid. Organisasjonen er en av Norges mest sentrale aktører innen arbeidsliv, næringspolitikk og arbeidsgiverforhold, og fungerer som en paraplyorganisasjon for en rekke landsforeninger og bransjer.

Likevel har driften blitt dyrere. Ifølge NHO er det summen av økte lønnsutgifter, økte driftskostnader, og endringer i økonomiske rammebetingelser som har ført til behovet for NHO sluttpakke som et virkemiddel.

Hvordan fungerer NHO sluttpakken?

Sluttpakken som tilbys er frivillig, og det understrekes at det ikke er snakk om en bred nedbemanning – i alle fall ikke i første omgang. Hvor mange som benytter seg av tilbudet vil avgjøre om ytterligere tiltak må vurderes.

NHO har kommunisert at dersom frivillige løsninger ikke gir ønsket effekt, kan det bli aktuelt med mer omfattende tiltak senere.

– Hvor mange som velger å benytte seg av dette tilbudet vil påvirke en eventuell videre prosess, sier Ertzaas.

Derfor innfører NHO sluttpakke nå

Flere faktorer ligger bak avgjørelsen om å tilby sluttpakker:

1. Økte kostnader: Økte lønninger, strøm, leiekostnader og teknologiutgifter preger mange organisasjoner, også NHO.

2. Digitalisering og effektivisering: Mange organisasjoner gjennomfører digitaliseringsprosesser som medfører endret bemanningsbehov.

3. Forventninger om fremtidig økonomisk usikkerhet: Med globale renteendringer, endrede medlemsbehov og skiftende politiske rammer, må også interesseorganisasjoner stramme inn.

4. Frivillighet som virkemiddel: Ved å gjøre sluttpakken frivillig unngår man tvangsnedbemanning og beholder arbeidsgiverens tillit og omdømme.

Er dette slutten på tradisjonell organisasjonsstruktur?

NHO sluttpakke kan også være et tegn på noe større: En ny organisasjonsmodell i emning. Flere eksperter peker på at organisasjoner i både privat og offentlig sektor nå vurderer hybride bemanningsmodeller, økt innleie, prosjektbasert arbeid og færre faste stillinger.

I dette lyset kan sluttpakken være en del av en omstilling mot en mer fleksibel og dynamisk arbeidsstruktur.

Uro og usikkerhet blant ansatte

Selv om sluttpakken er frivillig, skaper det naturligvis usikkerhet. Mange ansatte stiller spørsmål ved:

• Hva skjer om for få aksepterer?

• Vil det komme tvungne nedbemanninger etterpå?

• Hva slags kompensasjon gis?

• Hvordan vurderes sluttpakken opp mot eventuelle sluttvederlag ved fremtidige permitteringer?

Ertzaas uttalte at prosessen blir gjennomført med høy grad av åpenhet og respekt for de ansatte, og at man ønsker en løsning som ikke går ut over NHOs samfunnsoppdrag.

Sluttpakker – en voksende trend i norsk arbeidsliv

Det er ikke første gang store organisasjoner i Norge tilbyr sluttpakker for å kutte kostnader. Tidligere i 2025 har blant annet NAV, NRK, DNB og Equinor brukt lignende virkemidler. Sluttpakker gir en mer sosial og forutsigbar måte å justere bemanning på, særlig i bransjer hvor det ikke finnes nok naturlig avgang.

I mange tilfeller blir sluttpakkene brukt av ansatte som allerede vurderer karriereskifte, pensjon eller videreutdanning. For arbeidsgiver kan det gi bedre kontroll og planlegging, uten å måtte bruke oppsigelsesverktøyet.

Hva skjer videre?

NHO har ikke satt noen offentlig dato for når ansatte må ha svart på sluttpakketilbudet. Det er heller ikke kjent hvilke økonomiske vilkår som gjelder i pakken, utover at det er et frivillig tilbud.

Prosessen følges tett av både media, ansatte og medlemsbedrifter.

Mange vil se på NHO sluttpakke som en test på hvordan store, sentrale aktører kan balansere ansvar, økonomi og omstillingsevne i en tid med høy endringstakt.

NHO sluttpakke – et strategisk grep for fremtiden?

Selv om det er snakk om en krevende prosess, er det også et tydelig signal fra NHO: Organisasjonen ønsker å rigge seg for fremtiden.

Det krever mer fleksibilitet, lavere faste kostnader og muligheten til å investere i nye løsninger og teknologi. Og skal det være mulig, må man frigjøre ressurser – ikke bare økonomisk, men også strukturelt.

– Slike prosesser kan være krevende, men vi håper å oppnå nødvendig kostnadsreduksjon gjennom frivillige løsninger, sier Nina Kraugerud Ertzaas.