
Folk flest sparer til pensjon.
Fordi de «må».
Fordi jobben gjør det automatisk.
Fordi NAV sier det.
Men langsiktig sparing handler om mye mer.
Pensjon er bare én brikke.
Hva med barna?
Hva med bolig nummer to?
Hva med å kunne si opp jobben?
Hva betyr langsiktig sparing – egentlig?
Du setter av penger i dag
– til mål som ligger flere år fram i tid.
Ikke neste ferie. Ikke Black Friday.
Langsiktig sparing er:
-
Økonomisk trygghet
-
Muligheter
-
Plan B når livet endrer seg
Du bygger frihet.
Ikke bare fremtidig pensjon.
Hvorfor tenker folk bare på pensjon?
Fordi det er innarbeidet.
Jobben gjør det automatisk.
Pensjon er lovpålagt.
Alle snakker om det.
Men ingen snakker om de andre målene:
-
Ny bolig
-
Egen bedrift
-
Studier for barna
-
Lang reise
-
Liv uten økonomisk stress
Dette skjer hvis du bare sparer til pensjon
Du er 35.
Du har IPS.
Jobben setter av til pensjon.
Men så skjer dette:
-
Du mister jobben
-
Du blir syk
-
Partneren flytter ut
-
Du må flytte
-
Du vil bytte karriere
Og da har du:
Penger du ikke kan ta ut før du er 67.
Eller du må låne.
Det er ikke frihet.
Det er låst kapital.
Hva slags langsiktig sparing bør du ha?
1. Buffer (3–6 måneders utgifter)
Alltid først.
Ikke investering. Bare trygghet.
Hver krone gir deg mer ro.
2. Egen sparing uten binding
Indeksfond, aksjesparekonto, BSU, høyrentekonto.
Du bestemmer når og hvordan pengene brukes.
3. Pensjon
Jo – det skal med.
Men det er bare én del av bildet.
4. Spesifikke mål
-
Barna
-
Bryllup
-
Bolig nr 2
-
Friår
-
Ny utdanning
Du kan spare til hva du vil. Bare du har planen.
Eksempel – én person, to strategier
Kari, 34:
-
Har 200 000 i IPS
-
Har 0 kr i annen sparing
-
Mister jobben → må ta opp forbrukslån
Tina, 34:
-
Har 100 000 i IPS
-
Har 120 000 i fond og buffer
-
Mister jobben → lever videre uten stress
Det handler ikke om å spare mest.
Det handler om å spare smart.
Slik starter du med langsiktig sparing – uten stress
-
Sett et konkret mål (f.eks. 250 000 til fleksibilitet innen 5 år)
-
Velg spareform med lav kostnad og høy fleksibilitet
-
Start med 10–20 % av nettoinntekten
-
Sett opp fast trekk samme dag du får lønn
-
Glem det – og la det vokse
Hvor mye bør du spare?
🔹 Startnivå: 10 % av inntekt
Gir deg rom til buffer og mindre mål
🔹 Mellomnivå: 20 %
Gir deg finansiell fleksibilitet
🔹 Høyt nivå: 40 %
Gir deg økonomisk frihet over tid
Klarer du 50 %?
Da snakker vi økonomisk uavhengighet om 10–15 år.
Hva stopper folk fra å spare?
-
De tror det er for sent
-
De tror det må være komplisert
-
De tror det bare gjelder pensjon
-
De mangler mål
-
De venter på “mer lønn”
Men fakta er:
Du trenger ikke mye.
Du trenger system.
5 vanlige feil med langsiktig sparing
-
Alt inn i pensjon – ingen fleksibilitet
-
Ingen plan – bare tilfeldig sparing
-
For mange kontoer og for lite struktur
-
Sparing uten navn – da forsvinner motivasjonen
-
Ikke investere pengene – bare la dem stå
Beste verktøy for langsiktig sparing i Norge 2025
-
Aksjesparekonto (ASK)
Skattefordel, fleksibel, perfekt for fond og aksjer -
Indeksfond
Lave kostnader, bred spredning, automatisk vekst -
Høyrentekonto
Til korte mål (1–2 år) – trygg plassering -
BSU (hvis under 34)
Skattefordel, beste rente, låst til bolig
Langsiktig sparing gir deg frihet – før pensjon
Folk tror frihet kommer etter 67.
Men frihet kommer når du har valg.
Når du har nok penger til å si:
-
“Jeg tar fri.”
-
“Jeg starter firma.”
-
“Jeg bytter jobb.”
-
“Jeg stikker tre måneder til Bali.”
Det er ikke luksus.
Det er resultatet av planlagt sparing.
Langsiktig sparing handler ikke om pensjon.
Det handler om frihet – når du trenger det.
Ikke når staten bestemmer.