Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Konkursbølgen i USA vokser i et tempo som ikke er sett siden årene etter finanskrisen. Stadig flere selskaper gir opp under press fra høye renter, økte kostnader og svakere etterspørsel.
Dette er ikke isolerte enkeltsaker. Det er et strukturelt signal om at deler av amerikansk næringsliv ikke tåler dagens økonomiske klima.
konkursbølgen i USA vokser
Når konkursbølgen i USA vokser til nivåer som minner om 2010, bør varsellampene blinke også utenfor landets grenser. USA er verdens største økonomi, og utviklingen der smitter raskt over på globale markeder.
Historisk har økende konkurser ofte vært et forvarsel om bredere økonomisk nedgang.
Høye renter knekker svake selskaper
Etter flere år med billig kapital har mange selskaper bygget forretningsmodeller som ikke tåler høye renter. Når lån forfaller og må refinansieres, blir regnestykket raskt negativt.
Det er særlig gjeldstunge selskaper innen detaljhandel, transport og industri som rammes hardest.
Kostnadspress og svakere etterspørsel
Inflasjon og økte innsatsfaktorer har presset marginene over tid. Samtidig holder forbrukerne igjen, noe som gir lavere omsetning.
Kombinasjonen er giftig for selskaper med liten økonomisk buffer.
Arbeidsmarkedet kan snu raskt
Så langt har det amerikanske arbeidsmarkedet holdt seg relativt sterkt. Konkursbølgen kan imidlertid endre dette bildet raskt.
Når selskaper forsvinner, forsvinner også arbeidsplasser – ofte raskere enn markedet forventer.
Hvorfor dette angår Europa og Norge
USA er en sentral motor i verdensøkonomien. Når amerikanske selskaper kollapser, påvirkes globale verdikjeder, finansmarkeder og investorstemning.
For Norge kan dette bety økt markedsuro, svakere etterspørsel etter eksport og større svingninger i kronekursen.
Finansmarkedene kan være for optimistiske
Til tross for økende konkurser har amerikanske aksjemarkeder holdt seg sterke. Dette spriket mellom realøkonomi og finansmarked bør tas på alvor.
Historien viser at markedene ofte reagerer sent på underliggende problemer.
Bankenes rolle i neste fase
Økende konkurser setter også banker under press. Tap på bedriftslån kan føre til strammere kredittpraksis.
Dette kan igjen forsterke nedgangen ved at flere selskaper mister tilgang til finansiering.
Små og mellomstore bedrifter rammes hardest
De største selskapene har ofte tilgang til kapitalmarkeder og reserver. Små og mellomstore bedrifter har langt mindre handlingsrom.
Det er her konkursbølgen først blir synlig – og mest smertefull.
Hva husholdninger bør være oppmerksomme på
- økende global økonomisk usikkerhet
- potensiell uro i finansmarkedene
- risiko for svakere arbeidsmarked også i Norge
Kan dette bli starten på noe større
Konkursbølgen i USA vokser, men spørsmålet er om den stopper der. Dersom rentene forblir høye og etterspørselen fortsetter å svekkes, kan flere sektorer følge etter.
Da er vi ikke lenger i en isolert bedriftskrise, men i en bredere økonomisk nedtur.
Vår vurdering
Konkursbølgen i USA vokser og bør ikke avfeies som støy. Dette er et tydelig signal om at deler av økonomien er langt mer sårbar enn aksjemarkedene gir inntrykk av.
Vår vurdering er at norske husholdninger og investorer bør følge utviklingen tett. Når konkurser øker i verdens største økonomi, har det en tendens til å slå bredt – også langt utenfor USAs grenser.
