
Kommune gikk til sak mot seg selv for å få betalt – og vant 9,1 millioner kroner etter Esa-avgjørelse
Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
🎉 Gratis konkurranser – vinn opptil 100 000 kr
SkarFinans har samlet 16 gratis konkurranser hvor du totalt kan vinne premier verdt opptil 100 000 kroner. Det tar under 30 sekunder å delta – helt uten kjøpskrav.
- ✅ 12 aktive konkurranser samlet på ett sted
- ✅ Gratis å delta – ingen forpliktelser
- ✅ Tar ca. 30 sekunder
- ✅ Nye konkurranser legges til jevnlig
Kommune gikk til sak mot seg selv for å få betalt – og vant.
Lørenskog kommune glemte å sende faktura etter salg av en tomt verdt millioner.
Tre år senere oppdaget de feilen, men da var kravet foreldet.
Likevel klarte kommunen å vinne saken ved å bruke EØS-regelverket til sin fordel.
En tomt glemt i systemet
I 2017 solgte Lørenskog kommune en tomt til Masserud Utvikling, et selskap i Olavsgaard Gruppen.
Prisen skulle være 8,3 millioner kroner.
Pengene skulle betales når kjøper fikk brukstillatelse – altså da eiendommen var overtatt.
Men kjøper betalte aldri.
Og kommunen krevde heller ikke inn pengene.
Først i 2021 – over tre år senere – oppdaget kommunen at ingen faktura var sendt.
Da de endelig gjorde det, svarte Masserud Utvikling at de ikke hadde noen betalingsplikt lenger.
Etter norsk lov er slike krav foreldet etter tre år.
Saken kunne vært over der.
Men Lørenskog valgte en uvanlig vei.
Kommune gikk til sak mot seg selv for å få betalt
Kommunen klaget saken inn for EFTAs overvåkingsorgan (Esa).
De mente at å «glemme» et krav som stort sett ville gitt bort en tomt gratis, kunne regnes som ulovlig statsstøtte.
Dermed gikk kommunen juridisk sett til sak mot seg selv – mot sin egen forglemmelse.
Ifølge avdelingsleder Per Gunnar Plassen foretok kommunen en grundig vurdering.
De fant ingen lignende saker, men mente likevel at EØS-reglene kunne brukes.
Esa tok saken alvorlig og vurderte hele transaksjonen som en potensiell brudd på konkurransereglene.
Esa støttet kommunen
Da avgjørelsen kom før sommeren, fikk kommunen medhold.
Esa slo fast at den glemte fakturaen hadde gitt Masserud Utvikling en økonomisk fordel som de ikke ville fått i et vanlig marked.
Dermed ble det definert som ulovlig statsstøtte.
🎁 Gratis konkurranser
Verdi 10 000 kr
Delta nåVerdi 6 490 kr
Delta gratis10 000 kr gavekort
Delta nåOg i EØS-regelverket er foreldelsesfristen ikke tre, men ti år.
Resultatet:
-
Kravet ble gjenopplivet.
-
Summen økte til 9,1 millioner kroner med renter.
-
Masserud Utvikling ble pålagt å betale.
– Vi er selvfølgelig tilfreds med at Esa så på saken slik vi gjorde, sa Plassen etter avgjørelsen.
Betalingen som kom åtte år for sent
Når Esa fatter vedtak, skjer det formelt overfor Norge som stat.
Det var derfor Næringsdepartementet som måtte sørge for at pengene ble krevd inn.
Men selv etter avgjørelsen gikk det tregt.
Fristen for betaling passerte uten at kommunen hadde mottatt noe.
|
Esa reagerte igjen og ba kommunen iverksette tvangsinnkreving.
Men da journalistene tok kontakt med Masserud Utvikling, kunne daglig leder Silje Irene Fjellheim fortelle at betalingen allerede var gjort to uker tidligere.
– Vi betalte kravet i god tid, sa hun.
– Men vi er svært uenig i Esa-avgjørelsen. Dette skaper uforutsigbare forhold mellom offentlig og privat sektor.
Juridisk paradoks
Saken der kommune gikk til sak mot seg selv for å få betalt har vakt oppsikt fordi den utfordrer prinsippene for rettferdighet og forutsigbarhet.
Privat sektor reagerer på at staten kan bruke EØS-lover for å overstyre norsk foreldelseslov.
For kommunene derimot er dommen en viktig presedens – den viser at sløvhet ikke alltid må bety økonomisk tap.
Esa slo fast at staten, i dette tilfellet Lørenskog kommune, måtte kreve pengene tilbake for å unngå å gi konkurransefordeler.
Et økonomisk varsko
Saken belyser også Lørenskog kommunes svake økonomi.
Kommunen har vokst raskt, fra 35 000 til 50 000 innbyggere siden 2015.
Men bak veksten skjuler det seg en gjeld på sju milliarder kroner.
I fjor gikk kommunen 150 millioner i minus.
Bare renter og avdrag utgjør nær en halv milliard i året.
Kommunen har varslet over 100 budsjettkutt:
-
Stenging av fritidsklubber
-
Reduksjon i svømmehaller
-
Nedleggelse av sommer-SFO
-
Mulig innføring av eiendomsskatt
Høyre-ordfører Amine Mabel Andresen har sagt at eiendomsskatt «er et tema i dagens situasjon».
Dermed ble kampen om 8,3 millioner mer enn bare en juridisk kuriositet – den ble et symbol på desperasjonen i norsk kommuneøkonomi.
En uvanlig seier
At en kommune glemmer å fakturere millioner, og deretter bruker tre år på å oppdage det, er i seg selv bemerkelsesverdig.
At den samme kommunen klarer å vinne frem mot seg selv – enda mer.
Kommune gikk til sak mot seg selv for å få betalt viser at rettssystemet kan overraske.
Og at selv en forglemmelse kan rettes opp – om man kjenner reglene godt nok.
