
SV og MDG krever sanksjoner for brudd på kjønnsbalanse i styret
Over 900 norske selskaper bryter loven om kjønnsbalanse i styret, viser en fersk gjennomgang gjort av E24.
Tallene vekker sterke reaksjoner hos flere partier, som nå krever at brudd på loven må få konsekvenser.
💜 Zensum – Finn det beste lånet fra flere banker
Zensum hjelper deg å sammenligne tilbud fra flere banker, slik at du enkelt finner lånet som passer deg best – raskt, gratis og uten forpliktelser.
- ✅ Opptil 600.000 kr uten sikkerhet
- ✅ Kun én kredittsjekk
- ✅ Få tilbud fra flere banker samtidig
– Når så mange selskaper fortsatt mangler kjønnsbalanse, handler det ikke om tid eller muligheter – det handler om vilje, sier Ingrid Fiskaa, næringspolitisk talsperson i SV, til E24.
Loven om kjønnsbalanse i styret ble innført ved nyttår
Ved nyttår trådte de nye reglene i kraft for større aksjeselskaper i Norge.
Loven krever at minst 40 prosent av styremedlemmene skal være kvinner, men ti måneder etter innføringen er det fortsatt over 900 selskaper som ikke følger kravene.
SV mener tallene viser at mange selskaper ikke tar likestilling på alvor, og at myndighetene må reagere.
– Loven virker bare hvis den håndheves. Regjeringen må sørge for at regelverket faktisk følges, og at de som prøver å omgå det, blir møtt med reaksjoner, sier Fiskaa.
MDG mener manglende kjønnsbalanse i styret er pinlig
Også MDG reagerer sterkt på tallene og krever sanksjoner for selskaper som bryter loven.
Næringspolitisk talsperson Une Bastholm kaller situasjonen “pinlig og tilgrodd”:
– Det finnes nok kompetente kvinner. At så mange styrer i store selskaper ikke har ett eneste kvinnelig medlem, fremstår pinlig i vår tid, skriver Bastholm i en e-post.
Hun mener problemet er at styrene rekrutterer fra for trange nettverk, der menn rekrutterer menn med lik bakgrunn og erfaring.
Dette svekker både mangfold og evne til nytenkning, ifølge MDG.
– Selskaper som fortsatt ikke følger reglene, bør få offentlig kritikk og sanksjoner, sier hun.
Kjønnsbalanse i styret møter motstand fra Frp
Fremskrittspartiet (Frp) var det eneste partiet som stemte mot lovendringen da den ble vedtatt for snart to år siden.
Partiet ønsker å fjerne alle former for lovpålagt kvotering.
Næringspolitisk talsperson Bengt Rune Strifeldt mener loven fører til mer byråkrati og frustrasjon for bedriftene.
🚀 PU Prime – 2x første innskudd og Copy Trading i verdensklasse
Vil du komme raskt i gang med trading – uten å være ekspert? Hos PU Prime kan du kopiere profesjonelle tradere og samtidig få doblet ditt første innskudd med en eksklusiv kampanje.
- ✅ 2x bonus på første innskudd (begrenset tid)
- ✅ Kom i gang med Copy Trading – følg de beste
- ✅ Start med kun $50 – ingen erfaring kreves
- ✅ Full tilgang til MetaTrader og mobil-app
– Det viser at en del selskaper har utfordringer med å finne kompetente folk samtidig som man er bundet av en regel om kjønnsbalanse, sier Strifeldt.
Han mener det er kompetanse, ikke kjønn, som bør avgjøre hvem som sitter i et styre.
– Dette regelverket tynger ned bedriftene, skaper mer papirarbeid og ekstra kostnader for eierne, sier Frp-politikeren.
Kjønnsbalanse i styret skal sikre like muligheter – men håndhevingen halter
Formålet med loven er å fremme likestilling og bedre representasjon i norske styrer.
Men uten oppfølging og sanksjoner mister regelverket effekt, mener flere partier.
Både SV og MDG krever at Næringsdepartementet sørger for håndheving, og at selskapene som ikke følger reglene, risikerer økonomiske reaksjoner eller tap av stemmerett på generalforsamlinger.
– Hvis næringslivet skal tas på alvor når det snakker om mangfold, må de også leve opp til egne verdier, sier Fiskaa.
Kjønnsbalanse i styret blir test på reell likestilling
Selv om Norge internasjonalt er kjent for høy grad av likestilling, viser de ferske tallene at mangelen på kvinner i styrer fortsatt er betydelig.
Mange selskaper i privat sektor har ennå ikke tatt grep for å oppfylle lovkravene.
Likestillingseksperter peker på at kjønnsbalanse i styret ikke bare handler om rettferdig representasjon, men også om bedre beslutningsgrunnlag og økt lønnsomhet.
Flere studier har vist at selskaper med mangfoldige styrer ofte presterer bedre over tid.
