Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Kina går offensivt ut og avviser at den nylig inngåtte handelsavtalen med Canada er rettet mot noen tredjepart. Uttalelsen kommer på et tidspunkt der internasjonal handel i økende grad brukes som politisk og økonomisk pressmiddel, og der USAs president Donald Trump har truet Canada med straffetoll på opptil 100 prosent.
Selv om avtalen formelt handler om bilateralt samarbeid mellom Kina og Canada, utspiller den seg i et globalt landskap preget av maktkamp, handelsblokker og økende mistillit mellom stormaktene. For små og åpne økonomier, som Norge, er utviklingen langt mer enn et fjernt geopolitisk spørsmål.
Handelsavtalen
Den kinesisk-kanadiske handelsavtalen presenteres av Beijing som et uttrykk for likeverdig samarbeid, åpenhet og gjensidig nytte. Ifølge kinesiske myndigheter er målet å stabilisere forholdet mellom landene etter flere år med politiske og diplomatiske spenninger.
Avtalen omfatter tiltak for å lette handel, forbedre markedsadgang og håndtere konkrete handelskonflikter. Kina understreker at avtalen ikke er ekskluderende og ikke er ment å svekke andre lands interesser.
USA som bakteppe for avtalen
Tidspunktet for avtalen gjør det vanskelig å ignorere USAs rolle. President Trumps varslede tolltiltak mot Canada representerer et dramatisk pressmiddel i et allerede anstrengt handelspolitisk klima.
Canada er tungt avhengig av eksport til USA, og enhver alvorlig handelskonflikt mellom de to vil få betydelige økonomiske konsekvenser. I dette bildet fremstår tettere samarbeid med Kina som et forsøk på å diversifisere risiko.
Global handel i et nytt maktspill
Internasjonal handel er ikke lenger kun et spørsmål om effektivitet og komparative fortrinn. Avtaler brukes i økende grad som strategiske verktøy for å sikre innflytelse, tilgang til markeder og kontroll over verdikjeder.
Kinas retorikk om samarbeid og vinn-vinn-løsninger står i kontrast til USAs mer konfronterende tilnærming. Resultatet er et mer fragmentert globalt handelssystem.
Konsekvenser for europeiske og norske interesser
For Europa og Norge skaper utviklingen økt usikkerhet. Når handelspolitikken mellom stormaktene tilspisses, øker risikoen for ringvirkninger i form av lavere vekst, høyere priser og mer volatile markeder.
Norske eksportbedrifter er avhengige av stabile og forutsigbare handelsregler. En eskalering mellom USA, Kina og deres handelspartnere kan ramme norsk økonomi indirekte gjennom svekket global etterspørsel.
Makroøkonomiske ringvirkninger
Handelskonflikter bidrar til å dempe investeringer, forstyrre forsyningskjeder og øke usikkerheten i finansmarkedene. For Norge kan dette påvirke kronekurs, eksportinntekter og avkastningen i Statens pensjonsfond utland.
Vår vurdering
Kinas forsikringer om at handelsavtalen med Canada ikke er rettet mot tredjepart endrer ikke det grunnleggende bildet: global handel er blitt et geopolitisk maktspill. For norsk økonomi betyr dette økt behov for risikospredning, diplomati og årvåkenhet i møte med et mer fragmentert verdensmarked.
