Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Januarindikatoren for aksjemarkedet gir et varselsignal i 2026
Januar har lenge hatt en nesten mytisk status i finansmarkedene. Den såkalte januarindikatoren bygger på en enkel, men seiglivet observasjon: slik januar utvikler seg, har resten av børsåret en tendens til å følge etter. I 2026 kommer denne tommelfingerregelen imidlertid med et stort forbehold. Januar ble alt annet enn normal, og signalene investorer sitter igjen med er både motstridende og urovekkende.
Hvis årets første måned skal fungere som rettesnor, bør investorer forberede seg på et år preget av høy volatilitet, skarpe sektorrotasjoner og politisk risiko som i økende grad slår direkte inn i markedene.
En uvanlig start på året
Januar 2026 endte med et smell. Kraftige svingninger preget både aksjer, valuta og råvarer. Den amerikanske dollaren falt midlertidig til sitt laveste nivå på fire år før den snudde, mens flere av de mest populære aksjene innen kunstig intelligens ble straffet hardt til tross for solide resultatrapporter.
Teknologigiganter som Microsoft, Apple og Tesla opplevde markante kursfall gjennom måneden. Microsoft-aksjen falt tosifret, Apple mistet flere prosent, og Tesla leverte en svakere utvikling enn mange investorer hadde priset inn. Samtidig steg andre tungvektere innen samme sektor, som Meta og Alphabet, betydelig.
Denne splittelsen illustrerer et viktig poeng. Mye av optimismen rundt kunstig intelligens var allerede bakt inn i kursene ved inngangen til året. Når resultatene ikke overgår forventningene tydelig nok, reagerer markedet brutalt.
En positiv overskrift med skjulte sprekker
Til tross for uroen klarte den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500 å avslutte januar med en moderat oppgang. Historisk sett har det vært et positivt tegn. Statistikken bak januarindikatoren viser at når S&P 500 stiger i januar, har resten av året i snitt gitt klart bedre avkastning enn når måneden ender i minus.
Men 2026 skiller seg ut. Markedsdeltakere peker på at januar ikke var drevet av bred risikovilje, men av selektive og ofte kortsiktige bevegelser. Det var ikke en klassisk “risk on”-måned, men snarere en kamp mellom overfylte handler og rask gevinstsikring.
Småselskapenes sterke start
Et annet velkjent sesongfenomen er januareffekten, der små og mellomstore selskaper ofte gjør det bedre enn de største. I år slo dette delvis til. Småselskapsindekser leverte klart sterkere avkastning enn både Dow Jones og Nasdaq gjennom måneden.
Det kan tolkes som et tegn på økt risikovilje. Samtidig er det verdt å merke seg at denne bevegelsen skjedde parallelt med økende usikkerhet rundt global vekst, renter og geopolitikk. Småselskapers styrke kan like gjerne reflektere tekniske forhold og kapitalrotasjoner som reell tro på en bred økonomisk oppgang.
Politisk risiko som bakteppe
Det som virkelig gjør januar 2026 vanskelig å tolke, er den politiske konteksten. Markedene har måttet forholde seg til økt spenning rundt Venezuela, handelsrelaterte utspill mot europeiske allierte og stadig høyere konfliktnivå knyttet til Iran.
Denne typen politisk støy har vært med på å forsterke markedsbevegelsene. Investorer priser ikke bare inn økonomiske utsikter, men også risikoen for plutselige politiske beslutninger som kan endre spillereglene over natten. Det gjør tradisjonelle sesongindikatorer mindre pålitelige.
Råvarer i fritt fall og eufori
En av de mest iøynefallende utviklingene i januar var den ekstreme prisoppgangen i edle metaller. Gull og sølv steg nesten parabolsk før begge falt kraftig mot slutten av måneden. Sølv hadde da steget ni måneder på rad, den lengste sammenhengende oppgangen som er registrert.
Slike bevegelser bærer ofte preg av spekulativ adferd. Når prisene beveger seg rett opp over kort tid, øker risikoen for brå korreksjoner. Flere strateger peker på at edle metaller i økende grad har blitt brukt som kortsiktige spekulasjonsobjekter snarere enn langsiktige sikringer.
Dersom økonomiske data skulle vise tegn til fornyet vekst eller forbedret forbrukertillit, kan det raskt ta glansen av gull. Historisk har edle metaller hatt det best i perioder preget av frykt, lav tillit og pengepolitisk usikkerhet.
Renteforventninger og sentralbanken
Ytterligere kompleksitet ble lagt til markedet da det ble klart hvem som er foreslått som ny sentralbanksjef i USA når nåværende leder går av senere i år. Reaksjonene har vært dempede. Mange markedsaktører understreker at én person alene ikke styrer pengepolitikken.
Forventningene om raske og aggressive rentekutt har også blitt justert ned. Det er lite i makrobildet som tilsier at sentralbanken står overfor et akutt behov for å stimulere økonomien kraftig. Inflasjon, statsfinanser og finansmarkeder peker i retning av forsiktighet.
Dette bidrar til å forklare hvorfor deler av markedet fremstår retningsløst. Investorer venter på klarere signaler, samtidig som kortsiktige bevegelser dominerer handelsmønstrene.
En januarindikator med fotnote
Hva betyr alt dette for resten av 2026? Historisk sett ville en positiv januar pekt mot et godt børsår. I år må den konklusjonen nyanseres kraftig. Januar ga riktignok pluss på indeksenivå, men under overflaten var bildet langt mer urolig.
Kraftige sektorbevegelser, politisk risiko og spekulative råvarepriser gjør at januarindikatoren bør leses med en tydelig fotnote. Markedet virker mer sårbart enn overskriftene tilsier, og investorer bør være forberedt på flere perioder med brå korreksjoner.
Et år for disiplin og risikostyring
Dersom januar har lært markedet noe, er det at 2026 neppe blir et år der man kan lene seg tilbake. Overfylte handler kan raskt reverseres, og gamle sammenhenger fungerer ikke nødvendigvis like godt i et klima preget av geopolitikk og strukturelle endringer.
For investorer betyr dette økt behov for disiplin, diversifisering og realistiske forventninger. Januarindikatoren kan fortsatt gi nyttig kontekst, men i år er den mer et varsel om turbulens enn et løfte om jevn oppgang.
