
Hvor mye kan jeg låne: Reglene banker faktisk bruker
Folk tror det handler om hvor mye du vil låne.
Det gjør det ikke.
Banken bryr seg ikke om ønsket ditt.
De bryr seg om:
-
Hva du tjener
-
Hva du skylder
-
Hva du har brukt før
Og hvor mye kan du låne blir alltid bestemt av systemet deres – ikke følelsene dine.
1. Hovedregelen: 5 ganger inntekten din
Du kan maks låne 5 ganger brutto årsinntekt.
Tjener du 600 000 i året?
Maks lån: 3 000 000 kr
Uansett.
Uavhengig av om du:
-
Har null gjeld
-
Har høy egenkapital
-
Har perfekt score
Fem-ganger-regelen gjelder.
Og den inkluderer all gjeld.
2. Hvor mye kan du låne? Gjeldsgraden avgjør
Gjeldsgrad = total gjeld delt på brutto årsinntekt.
Eksempel:
-
Lån og kreditter: 700 000 kr
-
Inntekt: 500 000 kr
-
Gjeldsgrad: 1,4
Maks tillatt i Norge er 5,0
Er du over det, får du avslag.
Noen banker sier nei allerede ved 4,5 – hvis risikoen er høy.
3. Disponibel inntekt etter faste utgifter
Banken ser på hvor mye du har igjen hver måned etter at alt er trukket fra:
-
Husleie
-
Barn
-
Mat
-
Billån
-
Andre lån
Jo mer du har til overs, jo større sjanse for lån.
De bruker SIFO-tall for minimumsforbruk.
Så har du tre barn og bor dyrt, får du låne mindre enn en singel uten bil.
4. Hvor mye kan du låne? Rentebufferen bremser deg
Bankene må regne med 5 prosentpoeng høyere rente enn dagens.
Har du boliglån med 4 %?
De må regne med at du klarer 9 % rente.
Dette kutter maks lånebeløp.
Rentebufferen er pålagt av Finanstilsynet.
Den gjør at banken sier nei selv om du har “råd” akkurat nå.
5. Betalingshistorikk bestemmer hvem som får unntak
Noen får låne over 5-ganger-grensa.
Hvordan?
De har:
-
Lang, stabil inntekt
-
Null betalingsanmerkninger
-
God historikk hos banken
-
Lav risiko på andre punkter
Unntak skjer – men ikke ofte.
Under 10 % av lån i Norge gis som unntak.
6. Fast jobb gir bedre uttelling enn variabel inntekt
To personer med samme årslønn:
-
Den ene har fast 100 % stilling
-
Den andre har provisjon, frilans eller deltidsjobber
Banken foretrekker den med fast inntekt.
Stabilitet > potensial
Vil du vite hvor mye kan du låne, må du se på både inntekt og type inntekt.
7. Lånekalkulatoren gir bare et grovt estimat
Du kan prøve lånekalkulator hos banker som:
-
DNB
-
Nordea
-
Sbanken
-
Bulder
Men det er bare en pekepinn.
Den sier ikke hva banken faktisk godkjenner.
Den tar ikke med:
-
Kredittscore
-
Tidligere betalingsproblemer
-
Eksisterende lån du kanskje glemte
Vil du vite nøyaktig hvor mye kan du låne, må du søke.
8. Eksempler: Hvor mye kan du låne ved ulike inntekter
Årsinntekt | Maks lån (5x inntekt) |
---|---|
400 000 kr | 2 000 000 kr |
600 000 kr | 3 000 000 kr |
800 000 kr | 4 000 000 kr |
1 000 000 kr | 5 000 000 kr |
Dette forutsetter:
-
Ingen annen gjeld
-
Lav gjeldsgrad
-
Ingen betalingsanmerkninger
-
Fast inntekt
Har du andre lån? Da går maksbeløpet ned.
9. Kredittkort og smågjeld kan kutte lånebeløpet
Bankene regner inn:
-
Kredittkort med høy grense
-
Forbrukslån
-
Studiegjeld
-
Billån
-
Alt du skylder
Eksempel:
Du har 200 000 i forbruksgjeld.
Det kan kutte boliglånet ditt med 500–700 000 kr.
Rydd opp før du søker.
10. Hvor mye kan du låne? Det avhenger også av alder
Eldre personer får kortere nedbetalingstid.
50-åring → 15–20 år
30-åring → 25–30 år
Kortere tid = høyere månedskostnad
→ lavere lånebeløp
Alder + helse + økonomi = bankens risikovurdering