
Handel med Latin‑Amerika og betydningen for eksport, investeringer og norsk næringsliv
USA har nylig kunngjort at de har etablert rammeverk for handel med Latin‑Amerika med fire land: Argentina, Ecuador, El Salvador og Guatemala.
Denne avtalen er ikke endelig signert, men forventes å være klar innen to uker.
Målet er økt tilgang for amerikanske industrivarer og landbruksprodukter, reduserte tollsatser og færre handelshindre.
🎉 Gratis konkurranser – vinn opptil 100 000 kr
SkarFinans har samlet 16 gratis konkurranser hvor du totalt kan vinne premier verdt opptil 100 000 kroner. Det tar under 30 sekunder å delta – helt uten kjøpskrav.
- ✅ 12 aktive konkurranser samlet på ett sted
- ✅ Gratis å delta – ingen forpliktelser
- ✅ Tar ca. 30 sekunder
- ✅ Nye konkurranser legges til jevnlig
Hva inneholder rammeverket for handel med Latin‑Amerika?
-
USA ønsker å redusere ikke‑tollære barrierer som importlisenser og digital tjenesteskat.
-
For amerikanske varer kan tollsatsene gå mot 0 % i disse landene.
-
I retur kan Guatemala, Argentina, Ecuador og El Salvador få reduserte amerikanske tollsanksjoner på utvalgte råvarer som kaffe, kakao og bananer.
-
Gjeldende tollsatser: varer fra Argentina, El Salvador og Guatemala er på 10 %; fra Ecuador 15 %.
-
Guatemala opplyser at 70 % av landets eksport til USA vil kunne bli tollfri under rammeverket.
Hvorfor nå – og hvorfor handel med Latin‑Amerika?
USA ønsker å styrke sin globale handelstilstand.
Handelspartnerne i Latin‑Amerika gir nye markeder og tilgang for amerikansk industri og landbruk.
Det skjer i en tid med høy proteksjonisme og handelsjustering – USA bruker både rammeverk og trussel om sanksjoner som virkemiddel.
For partnerlandene betyr det muligheter for nye investeringer og eksport‑oppgang.
Konsekvenser for eksport og markeder
For USA:
-
Eksportørene kan få raskere tilgang til nye markeder.
-
Industrivarer og landbruksprodukter kan få konkurransefortrinn.
-
Risikoen er at innenlandske produsenter i USA kan møte sterkere konkurranse fra Latin‑Amerika.
For Latin‑Amerika:
-
Økt eksport – særlig jordbruks og råvarebasert – til USA.
-
Mulighet for investeringer fra amerikanske selskaper.
-
Risiko for avhengighet av enkeltmarked, og at engrensede sektorer får høy lønnsomhet press.
Handel med Latin‑Amerika: Betydning for Norge
Selv om Norge ikke er part i avtalen, har handel med Latin‑Amerika relevans også for norsk næringsliv:
-
Norske eksportører og investorer bør merke seg at USA styrker posisjon i regionen – det kan påvirke globale råvare og energipriser.
-
Norske selskaper med interesser i Latin‑Amerika må vurdere hvordan endrede handelsvilkår påvirker konkurransen.
-
For Norge som liten åpen økonomi: endringer i globale handelsrammer påvirker valutakurser, råvarepriser og eksportvilkår.
Risiko og usikkerheter
-
Rammeverket er ikke endelig – avtaler kan endres eller bli utsatt.
-
Implementering krever at land og selskaper følger opp – det er ikke automatisk at fordeler materialiseres.
-
Hvis USA reduserer tollsanksjoner på eksempelvis kaffe og bananer, kan det treffe andre eksportører og råvaremarkeder – norsk industri og finans kan indirekte påvirkes.
-
Handel med Latin‑Amerika er utsatt for politisk risiko – endringer i makt, kompetanse og reguleringer i partnerlandene kan svekke gevinsten.
Norsk synspunkt
«Handel med Latin‑Amerika» er mer enn et amerikansk handelsgrep.
For Norge betyr det at global handel på nytt reorganiseres – og at vi må være årvåkne.
Vi kan ikke anta at stabile handelsforhold består.
Norske bedrifter, investorer og myndigheter bør se på:
-
Hvordan norsk eksportposisjon står i et endret globalt system.
-
Hvilke muligheter og trusler som oppstår ved at USA styrker sine posisjoner i Latin‑Amerika.
-
Hvorvidt norske leverandører kan trekke nytte av ny distribuert handel eller må omstille seg.
Hva bør følges fremover?
-
Om rammeverkene blir ratifisert og hvilke konkrete bransjer som omfattes.
-
Om norsk eksport og råvareinntjening påvirkes av økt konkurranse fra Latin‑Amerika.
-
Hvordan valutakurs og handelsbalanser endres.
-
Om norske investorer og bedrifter tar strategisk grep i Latin‑Amerika som følge av det amerikanske initiativet.
Konklusjon
Handel med Latin‑Amerika er nå i endring – USA inngår rammeverk som kan gi nye fordeler for industrivarer og landbruk, men også reise risiko og omstilling for andre aktører.
For Norge betyr det at global handelsdynamikk igjen krever oppmerksomhet.
Vi må ikke sitte stille – reaksjon og strategi gir fordeler.
