Fredriksen nei Solstad: Hvorfor John Fredriksen og Trøim takket nei til løsning for Solstad
Investeringsmiljøet rundt Kistefos ønsket storfiskene om bord for å løse Solstad‑krisen.
Men to av dem sa nei.
– Fredriksen nei Solstad blir et nøkkelpoeng i rettssaken mellom Kjell Inge Røkke’s Aker og Christen Sveaas.
Hva handler «Fredriksen nei Solstad» om?
I 2023 var offshore‑rederiet Solstad Offshore i finansiell krise.
Kistefos ville ha til alternativ refinansiering – med garanti og kapital fra storinvestorer.
Blant dem: John Fredriksen og Tor Olav Trøim.
Men Fredriksen‑systemet trakk seg og forklarte det slik:
“Uproporsjonal risk/reward (…) vi blir brukt som stalking horse.”
Trøim også takket nei, etter å ha vurdert prosjektet.
Hvorfor takket Fredriksen nei?
Flere årsaker:
-
Risikoen var høy, avkastningen usikker.
-
Fredriksen føler seg brukt som «stalking horse».
-
Den foreslåtte modellen passet ikke strategisk for hans system.
Samlet: Fredriksen nei Solstad antyder behov for andre investorer sammen med Aker for at prosjektet kunne fungere.
Konsekvensene av at Fredriksen takket nei
-
Alternativ refinansiering mistet tyngde.
-
Kistefos sitt forslag fremsto som mindre solid uten Fredriksen‑medvirkning.
-
Aker fikk til slutt gjennomført sin løsning med 2,25 milliarder kroner egenkapital og ble største eier.
-
Rettssaken mellom Kistefos og Aker blir dermed preget av nettopp dette punktet – hvorfor de store investorene ikke ble med.
Rettssaken: «Fredriksen nei Solstad» i fokus
Rettssaken handler om omstridt refinansiering, aksjonærbehandling og maktkamper mellom Røkke og Sveaas.
Bevismaterialet inkluderer e‑poster, lydopptak og tilbud.
I den forbindelse fremkommer:
-
Fredriksen ble kontaktet via meglerhuset Fearnley Securities.
-
Fredriksen‑systemet svarte nei til deltakelse.
Dette punktet er kritisk fordi Kistefos mener forhandlingen manglet andre solide garantister.
Hva betyr «Fredriksen nei Solstad» for aksjonærer og markedet?
-
Mangelen på Fredriksen‑involvering svekker troen på at alternativ refinansiering var realistisk.
-
Det viser hvordan store investorer vurderer risiko vs. kontroll før de entrer slike løsninger.
-
Markedet ser at selv profilerte aktører sier nei – det gir signal om at prosjektet var utfordrende.
Oppsummert
«Fredriksen nei Solstad» er ikke bare et overskriftfenomen.
Det markerer et tydelig bruddpunkt i løsningen for Solstad Offshore.
John Fredriksen og Tor Olav Trøim valgte bort alternativet, og det gir Kistefos‑siden tyngdeproblemer i rettssaken mot Aker.
Når selv kapitalsterke storinvestorer sier nei, får situasjonen automatisk et annet lys.
