Folk tror lånekalkulator gir fasiten.
Men den viser bare et tall basert på løse antagelser.
Og banker? De gjør det enkelt for deg å trykke “beregn”, så du føler deg rik på lån du egentlig ikke burde tatt.
De fleste gjør denne feilen først:
De fyller inn bruttoinntekt.
Altså før skatt.
Men du betaler ikke lån med brutto.
Du betaler med netto.
Og når 35–45 % forsvinner i skatt og pensjon, er det plutselig trangt i lomma.
Hvis du bruker brutto i kalkulatoren, vil du alltid tro at du har råd til mer enn du egentlig har.
Rente er ikke et fast tall
Folk bruker renta banken foreslår automatisk.
Som regel lavere enn virkeligheten.
Norges Bank satte styringsrenta til 4.25 % i september 2025.
Mange boliglån ligger på 5.1–5.9 % akkurat nå.
Og hvis renta stiger til 6.5 %?
Boom – du kan måtte betale 3 000–4 000 kr mer i måneden.
Det knuser økonomien til mange.
Kalkulatoren må vise deg det verste scenariet – ikke bare drømmen.
Test alltid med 6 % og 7 % rente.
Det er ikke pessimisme.
Det er realisme.
Alt handler ikke om lån
Lånekalkulatoren spør kanskje: “Hvor mye du vil låne?” og “Hva tjener du?”
Men den spør aldri om strøm, barnehage, fellesutgifter, forsikringer, eiendomsskatt eller bilen din koster 10 000 kr i måneden.
Så folk trykker “beregn”.
Og tror de er klare for boliglån.
Men du må ta med alt.
Hvis du betaler 12 000 i lån og 15 000 i faste utgifter – da har du et reelt månedstall på 27 000.
Da nytter det ikke at kalkulatoren sier “12 000 i lån er innafor”.
Tør du teste 1 inntekt?
To personer kjøper bolig.
Begge jobber.
Lånekalkulatoren sier: “Dere kan låne 5.8 millioner!”
Kult.
Så får én permisjon. Eller mister jobben.
Hva skjer?
Boom. Plutselig er det krise.
Du må alltid teste om husholdningen klarer seg med én lønn.
Det er brutalt, men nødvendig.
Hvis det går, sover du bedre.
Løpetid avgjør hvor mye renter du gir banken
De fleste trykker bare “25 år” som standard.
Men vet du hva 25 år med renter koster deg?
Eksempel:
Lån: 3.5 millioner
Rente: 5.5 %
25 år = ca. 3.0 millioner i rente
20 år = ca. 2.5 millioner
Forskjell: 500 000 kr
Det er en leilighet til ungen din.
Banken vil gjerne ha deg i 25 år.
Men jo kortere tid – jo mer penger beholder du selv.
Test kalkulatoren med både 15, 20 og 25 år.
Se forskjellen.
Ikke bli forelska i månedssummen
Folk sier: “Vi klarer 16 000 i måneden, det er jo ikke så ille!”
Men 16 000 i måneden i 25 år = 4.8 millioner.
Det er ikke “ikke så ille”.
Det er insane.
Så slutt å se på månedssum.
Se på totalsummen.
Hva koster dette totalt? Ikke bare “hva tåler vi nå?”
Kalkulatoren viser ikke sannheten hvis du lurer deg selv
Du kan trykke inn tall som får kalkulatoren til å smile.
Men da lurer du bare deg selv.
Bruk faktiske nettoinntekter.
Legg inn faktiske utgifter.
Test høyere rente.
Test med én lønn.
Test med kortere løpetid.
Ikke gå i fella.
Vanlige feil folk gjør:
-
Bruker brutto, ikke netto
-
Glemmer å legge inn andre utgifter
-
Justerer ikke renta selv
-
Legger inn optimistisk beløp de “tror” de klarer
-
Ser bare på månedskostnad, ikke totalkostnad
-
Tenker ikke på fremtidige rentehopp
-
Har null buffer og håper det går bra
Hva koster det deg å gjøre feil?
Eksempel:
-
Du låner 3.5 mill
-
Du tenker: “Vi klarer 18 000 i måneden”
-
Renta går fra 5 % til 6.5 %
-
Ny månedskostnad: 21 000
-
Plutselig spiser lånet opp 70 % av lønna di
-
Du har null buffer
-
Du må selge, men markedet er nede
Boom – tap på flere hundre tusen
Alt fordi du trykket “beregn” uten å tenke
Slik bruker du lånekalkulator riktig – steg for steg:
-
Bruk nettoinntekt. Ikke brutto.
-
Legg inn alle faste utgifter manuelt.
-
Test med rente på 5 %, 6 %, 7 %.
-
Se hva lånet koster med én lønn.
-
Endre løpetid – se forskjellen mellom 15, 20, 25 år.
-
Fokuser på totalsum – ikke månedskostnad.
-
Ha buffer på minst 1–2 månedslønner før du søker lån.
-
Test verst mulig scenario – og se om du overlever.
Lånekalkulator er ikke svaret. Det er bare starten.
Du må gjøre jobben selv.
Du må være brutalt ærlig med tallene.
Og du må teste alt før du i det hele tatt vurderer å søke lån.
Kalkulatoren viser deg tall.
Men du må bruke huet.
Lånekalkulator skal hjelpe deg – ikke gi deg falske forhåpninger.
Så bruk den riktig.
Det kan være forskjellen på økonomisk frihet og økonomisk kaos.
