Risikoen ved å ta forbrukslån for å dekke studielån
Du er ferdig med studiene.
Du har studielån hos Lånekassen.
Rentene stiger. Budsjettet sprakk.
Så du tenker:
«Bør jeg ta forbrukslån for å dekke studielån?»
Kanskje du vil kvitte deg med gjelden.
Eller få bedre betingelser.
Men her er greia:
Forbrukslån for å dekke studielån er nesten alltid en dårlig idé.
La oss vise deg hvorfor – med tall, eksempler og realitet.
Hva er forskjellen?
| Lånetype | Rente | Fleksibilitet | Nedbetaling |
|---|---|---|---|
| Studielån (Lånekassen) | ca. 2,5 % nominell | Høy (utsettelse, rentefritak) | Opptil 20 år |
| Forbrukslån | 7–20 % effektiv | Lav – fast avtale | 1–5 år |
Du bytter billig statlig gjeld med dyr privat gjeld.
Det er ikke smart – med mindre du vet nøyaktig hva du driver med.
Hvorfor noen vurderer det
✅ Vil bli kvitt Lånekassen-gjelden
✅ Tror de får bedre oversikt
✅ Tenker “kortere nedbetaling = mindre rente totalt”
✅ Vil slippe purregebyr eller inkasso
✅ Har allerede betalingsproblemer hos Lånekassen
Men det du sparer på tid – taper du på rente.
Regneeksempel: Hva koster det deg?
📌 Studielån: 150.000 kr
– Rente: 2,5 %
– Nedbetaling: 10 år
– Totalkostnad: ca. 168.600 kr
📌 Forbrukslån: 150.000 kr
– Rente: 12,5 % effektiv
– Nedbetaling: 5 år
– Totalkostnad: ca. 202.500 kr
Du taper ca. 34.000 kr på å “bytte” lån.
Når gir det mening?
Det finnes unntak. Men de er sjeldne.
🟢 Du har betalingsanmerkning hos Lånekassen
🟢 Du trenger å unngå tvangstrekk i lønn
🟢 Du får forbrukslån med svært lav rente (under 5 %)
🟢 Du har plan og stabil økonomi og vil betale ned raskere
🟢 Du kombinerer med refinansiering av annen dyr gjeld
Uansett:
Dette er siste utvei, ikke førstevalg.
Hvem tilbyr forbrukslån?
Hvis du først vurderer det, bør du vite hvor du kan få det:
-
Bank Norwegian
-
Komplett Bank
-
Instabank
-
Svea
-
Ya Bank
-
Kraft Bank
-
Santander
Men: De vet du betaler ned studiegjeld – og vurderer risikoen deretter.
Risikoen ved å bruke forbrukslån til studiegjeld
❌ Høyere rente = du betaler mer
❌ Du mister fleksibiliteten Lånekassen gir
❌ Du kan ikke søke om rentefritak
❌ Du mister mulighet for betalingsutsettelse
❌ Inkasso kommer raskere hvis du sliter
❌ Du får kortere tid til å betale
❌ Ingen skattemessige fordeler (renter på studielån er fradragsberettiget)
Hva sier ekspertene?
📌 Lånekassen:
Studielån er det mest gunstige lånet du kan ha. Ikke bytt det mot forbrukslån.
📌 Forbrukerrådet:
Du bør aldri bruke forbrukslån til å dekke gjeld med lavere rente.
📌 Finansportalen.no:
Renteøkning på studielån svir – men forbrukslån vil svi enda mer.
Alternativer du bør vurdere før forbrukslån
✅ Betalingsutsettelse hos Lånekassen
– Du kan utsette inntil 36 måneder totalt
✅ Søk om rentefritak
– Hvis du har lav inntekt
✅ Lag delbetalingsplan
– Du trenger ikke betale hele restgjelden
✅ Øk inntekten midlertidig
– Deltidsjobb, frilans, selg ting du ikke trenger
✅ Snakk med Lånekassen
– De er mer fleksible enn banker
Eksempel: Dårlig løsning
🔴 Siri, 29 – Oslo
Gjelder: 120.000 kr studielån
Tar forbrukslån med 13 % rente for å bli kvitt det
Blir presset til å betale 2.500 kr/mnd
Sliter etter 6 måneder – og får betalingsanmerkning
Eksempel: Smart løsning
🟢 Anders, 35 – Trondheim
120.000 kr i studielån
Utsetter betaling 6 måneder mens han er uten jobb
Bruker tiden til å få ny inntekt
Betaler ned gradvis – ingen ekstra kostnader
Ofte stilte spørsmål
Kan man refinansiere studielån med forbrukslån?
Ja, teknisk sett – men det lønner seg sjelden.
Er det ulovlig?
Nei. Du kan bruke forbrukslån til hva du vil – men det er ditt ansvar.
Gir det bedre kredittscore?
Ikke nødvendigvis. Gjelden byttes bare – og ofte ser det verre ut.
Hva med å kombinere det med annen gjeld?
Mulig – men da må du regne nøye. Ikke samle billig studielån med dyre smålån.
Oppsummering
Forbrukslån for å dekke studielån er nesten aldri lønnsomt.
Du bytter billig og fleksibel gjeld med dyr og stram gjeld.
Unntak finnes – men du må vite akkurat hva du gjør.
Ellers koster det deg dyrt.
