Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Europeiske land går sammen om lavprisluftforsvar
Europeiske land går sammen om lavprisluftforsvar etter dronekrigens gjennombrudd
Fem av Europas største militærmakter lanserer nå et felles initiativ for å utvikle rimeligere og mer effektive luftforsvarssystemer. Bakgrunnen er erfaringene fra krigen i Ukraina, der utbredt bruk av droner har endret både taktikk, strategi og kostnadsbildet i moderne krigføring.
Forsvarsministrene fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Polen kunngjorde samarbeidet fredag. Initiativet skal styrke den kollektive sikkerheten innenfor Nato og samtidig bidra til tettere europeisk forsvarsintegrasjon.
Det nye prosjektet beskrives som et forsøk på å utvikle det som omtales som lavprisluftforsvar – systemer som raskt kan produseres i stort volum og som er kostnadseffektive mot trusler som små og mellomstore droner.
Droner har endret krigens økonomi
Krigen i Ukraina har vist hvordan relativt billige droner kan påføre betydelige tap, både på slagmarken og langt bak frontlinjene. Samtidig har den avdekket et grunnleggende problem i vestlige forsvarssystemer: det er økonomisk ubalanse i å bruke svært kostbare missiler for å skyte ned billige droner.
I flere tilfeller har luftvernsystemer brukt raketter til flere millioner kroner for å stanse droner som koster en brøkdel av dette. Over tid er en slik modell lite bærekraftig, både militært og budsjettmessig.
Behovet for lavprisluftforsvar handler derfor ikke bare om teknologi, men om økonomisk rasjonalitet i fremtidige konflikter.
Rask utvikling og masseproduksjon
Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius understreket at målet er å utvikle innovative systemer raskt og rimelig, spesielt for forsvar mot droner, og deretter produsere dem i stort antall.
Dette markerer et skifte fra tradisjonelle, tunge og tidkrevende anskaffelsesprosesser til mer fleksible og industrielle løsninger. Erfaringene fra Ukraina viser at tempo og volum kan være avgjørende.
Polens forsvarsminister Wladyslaw Kosiniak-Kamysz påpekte at dronesystemer allerede har revolusjonert krigføringen i regionen, og at rustningsstrategiene nå må tilpasses denne nye virkeligheten.
Et mer europeisk Nato
Samarbeidet tolkes også som et signal om at europeiske land ønsker å ta større ansvar for egen sikkerhet. Ministrene fremhevet at prosjektet skal bidra til et mer europeisk Nato, der europeiske medlemsland i større grad bygger egen kapasitet.
I en tid med økt geopolitisk usikkerhet, inkludert spenninger i Midtøsten og vedvarende krig i Ukraina, er det et tydelig politisk ønske om å redusere sårbarhet og styrke egen forsvarsindustri.
Lavprisluftforsvar kan dermed bli både et sikkerhetspolitisk og industrielt prosjekt, med potensial for betydelige investeringer og ny produksjonskapasitet i Europa.
Økonomiske og industrielle ringvirkninger
Utviklingen av rimelige luftforsvarssystemer vil kreve tett samarbeid mellom myndigheter og forsvarsindustri. Det kan føre til:
- Økte investeringer i europeisk teknologiutvikling
- Styrking av produksjonskapasitet innen forsvarssektoren
- Nye arbeidsplasser i høyteknologiske miljøer
- Økt konkurranseevne mot amerikanske og asiatiske leverandører
Samtidig kan volumproduksjon av rimeligere systemer bidra til å dempe de ekstreme kostnadsøkningene som flere land har opplevd i sine forsvarsbudsjetter de siste årene.
Ny virkelighet for luftforsvar
Bruken av droner i Ukraina har tvunget fram en grunnleggende revurdering av hvordan luftrom skal beskyttes. Tradisjonelle systemer utviklet for å håndtere kampfly og ballistiske missiler er ikke nødvendigvis optimale mot små, fleksible og billige droner.
Det europeiske initiativet for lavprisluftforsvar er derfor et svar på en ny virkelighet: fremtidens konflikter vil i stor grad være preget av asymmetriske og teknologidrevne trusler.
Om prosjektet lykkes, kan det danne en modell for hvordan Europa organiserer både forsvar, industri og innovasjon i årene som kommer.
