EU og India inngår historisk handelsavtale i et geopolitisk maktskifte

Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.

Etter nærmere to tiår med vanskelige og periodisk fastlåste forhandlinger har India og Den europeiske union nå sluttført en omfattende frihandelsavtale. Avtalen beskrives av EU-kommisjonens president som «mor til alle avtaler» og skaper i praksis et integrert marked med rundt to milliarder mennesker.

Et strategisk tidspunkt for avtalen

Timingen for avtalen er ikke tilfeldig. Forhandlingene skjøt fart etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, da både EU og India innså at verdensordenen var i endring. Økt bruk av handel som politisk pressmiddel, særlig fra USA og Kina, har gjort det mer risikabelt å være avhengig av få og dominerende handelspartnere.

Både Brussel og New Delhi ser avtalen som et vern mot et mer fragmentert og konfliktpreget globalt handelssystem.

Indisk økonomi søker nye markeder

For India kommer avtalen på et kritisk tidspunkt. Flere eksportrettede sektorer, særlig tekstil- og klesindustrien som er blant landets største arbeidsgivere, har blitt hardt rammet av høye amerikanske tollsatser. EU fremstår nå som et alternativt og mer stabilt marked.

Avtalen gir indiske produsenter bedre tilgang til Europas indre marked innen tekstiler, smykker, IT-tjenester og farmasøytiske produkter. Effektene ventes å komme gradvis, men potensialet for jobbskaping og eksportvekst er betydelig.

Europeiske næringer med store gevinster

Også europeisk næringsliv står foran betydelige muligheter. For industriland som Tyskland betyr avtalen dramatisk reduserte tollsatser på biler, fra nivåer på over 100 prosent til rundt 10 prosent over tid. Dette åpner et marked som lenge har vært vanskelig tilgjengelig.

Landbruks- og næringsmiddelindustrien får også gjennomslag i utvalgte segmenter. Vin, som tidligere møtte tollsatser på opptil 150 prosent i India, vil gradvis få langt bedre markedsadgang. Samtidig er store deler av sensitiv landbruksproduksjon holdt utenfor avtalen, noe som har dempet politisk motstand i EU.

Geopolitisk signal utover handel

Avtalen handler ikke bare om toll og markedsadgang. Den sender et tydelig geopolitisk signal. EU og India posisjonerer seg som såkalte mellommakter som ønsker å beskytte seg mot en verden der stormakter i økende grad benytter det som omtales som imperialistisk eller konfronterende økonomisk politikk.

Begge parter fremhever samarbeid, regelbasert handel og langsiktige partnerskap som motvekt til maktpolitikk og økonomisk press.

Et alternativ til blokkdannelse

I motsetning til enkelte andre handelsavtaler, som har skapt betydelig intern splittelse i Europa, har EU–India-avtalen møtt relativt begrenset motstand. Dette skyldes dels Indias sterke økonomiske vekst og demografiske tyngde, dels at de mest kontroversielle landbruksspørsmålene er utelatt.

Avtalen sees derfor som et mer balansert kompromiss mellom markedsåpning og nasjonal beskyttelse.

Vår vurdering

EU–India-handelsavtalen markerer et tydelig skifte i global økonomisk tenkning. I en tid der stormaktsrivalisering preger verdenshandelen, velger to store økonomier å styrke samarbeid fremfor konfrontasjon. Effektene vil komme gradvis, men strategisk sett representerer avtalen et viktig forsøk på å bygge stabilitet i en mer uforutsigbar verdensøkonomi.