Diplom-Is kjønnsbalanse i styret skaper reaksjoner – må kvitte seg med kvinner

Diplom-Is bryter kjønnsbalansereglene med for mange kvinner i styret

Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.

Iskremgiganten Diplom-Is bryter de nye lovpålagte kravene til kjønnsbalanse i styret – men denne gangen handler det ikke om for mange menn.
Selskapet har for mange kvinner, og eieren Tine innrømmer at de har «tatt litt for godt i».

Ifølge de nye reglene skal styrer på fire medlemmer ha to av hvert kjønn, men Diplom-Is har tre kvinner og én mann.
– Vi ser nå at vi har tatt litt for godt i når det gjelder antall kvinner i styret i Diplom-Is, sier kommunikasjonsdirektør Ingrid Wilberg Arnesen i Tine til E24.

Diplom-Is kjønnsbalanse i styret skal rettes opp – Tine lover handling

Arnesen understreker at ubalansen skyldes en «ren glipp», ikke motstand mot loven:

– Dette skyldes en ren glipp, der vi i år gjenvalgte det sittende styret, som hadde en overvekt av kvinner.

Tine, som eier Diplom-Is og oppnevner styret, lover å rette opp situasjonen så snart som mulig.

– Vi støtter målet om kjønnsbalanse og mangfold, og vil bringe dette i orden så snart det er praktisk mulig, sier Arnesen.

Nye regler for kjønnsbalanse skaper utfordringer for mange selskaper

De nye kravene til kjønnsbalanse i styret trådte i kraft ved nyttår etter vedtak i Stortinget i desember 2023.
Lovverket krever at minst 40 prosent av hvert kjønn er representert i styrene til aksjeselskaper med:

• Over 100 millioner kroner i inntekt (fra januar 2024)

• Over 50 ansatte (fra juli 2025)

Neste år skal reglene gjelde enda flere selskaper, noe som gjør at hundrevis av norske bedrifter nå må justere styresammensetningen.

E24s gjennomgang viser at over 900 aksjeselskaper fortsatt bryter loven.
De fleste har for mange menn, men om lag 40 selskaper – inkludert Diplom-Is – har for mange kvinner.

Diplom-Is kjønnsbalanse i styret viser at loven virker begge veier

Til tross for at de fleste overtredelser handler om mannsdominans, viser Diplom-Is-saken at loven også slår ut motsatt vei.
Målet er ikke kvotering til fordel for kvinner, men reell balanse mellom kjønnene.

– Reglene gjelder begge veier, og dette er et tydelig eksempel på at kjønnsbalanse handler om lik representasjon – ikke bare flere kvinner, sier en anonym kilde i næringslivet til Skar Finans.

Også smykkeselskapet David-Andersen har måttet gjøre endringer.
Etter tidligere å kun ha hatt kvinner i styret, justerte selskapet i april sammensetningen for å oppnå kjønnsbalanse.

Kjønnsbalanse i styret blir strengere fremover

Kravene til kjønnsbalanse i styret blir stadig mer omfattende.
Regjeringen og næringsdepartementet har varslet ytterligere utvidelser fra 2026, som kan inkludere flere små og mellomstore bedrifter.

Målet er å skape bedre representasjon, større mangfold og styrket beslutningskraft i norske styrer.
Men enkelte eksperter advarer mot at raske endringer kan føre til flaskehalser og rekrutteringsproblemer.

– Det finnes mange kvalifiserte kandidater av begge kjønn, men bedriftene må tenke nytt om rekruttering, sier økonomikommentator ved Handelshøyskolen BI.

Diplom-Is kjønnsbalanse i styret – et symbolsk eksempel

Saken om Diplom-Is kjønnsbalanse i styret illustrerer et viktig poeng:
Lovverket gjelder uavhengig av hvem som er i overtall.

Selv et veletablert selskap med sterke verdier og høy bevissthet rundt mangfold kan trå feil.
For Diplom-Is betyr det at de nå må redusere kvinneandelen i styret for å følge loven – et paradoks i en tid der likestilling vanligvis handler om å løfte kvinneandelen opp.

Når justeringen er gjort, ventes Diplom-Is å oppfylle kravene fullt ut.