Det grønne skiftet konkurs viser brutale følger av nullutslippskrav i bygg og anlegg

Det grønne skiftet konkurs: En liten grunnborer knust av nullutslippskrav og renter

Det skjedde nesten i stillhet.
Et lite grunnboringsselskap endret navn til «Det grønne skiftet AS» for å rope om hjelp.
Kort tid etter åpnet tingretten konkurs.
Idealisme og klimaambisjoner ble byttet ut med bunnlinje, leasing og krav banken ikke ville bære.
Historien er langt fra unik.
Den er et bilde av et bygg- og anleggsmarked der politiske mål møter virkeligheten på asfalt og leire.
Og der små aktører ikke lenger har plass.

Offentlige krav uten realistiske alternativer

Det grønne skiftet konkurs handler om ett punkt som aldri ble løst: krav til nullutslippsmaskiner i offentlige anbud.
Kommuner, fylker og store aktører krever elektriske borerigger og fossilfrie maskiner.
For småfirmaer betyr det å bytte ut utstyr som fortsatt har ti–femten år igjen av levetiden.
Det finnes knapt en bank i landet som finansierer en slik risiko i dagens renterregime.

Selskapet hadde to nyere dieselrigger.
De var moderne, stabile og allerede betalt ned gjennom operasjon.
Men de var ikke utslippsfrie etter kravene.
Dermed ble de verdiløse i anbudskonkurranser.
Det som for noen år siden var profesjonalitet og investering ble plutselig et handicap.

Når offentlige innkjøp krever nullutslipp, men teknologien ikke finnes i volumer eller til priser bedrifter tåler, skaper vi et økonomisk vakuum.
Det er et vakuum de store rigger i Oslo tåler, fordi de har kapital.
Men for et selskap i Fredrikstad er konsekvensen enkel: konkurs.

Renter som gnager på maskinene

De to riggene var leasingfinansiert.
Leasing er normalt et smart valg i bransjer der utstyr må byttes jevnlig.
Men når rentene stiger raskt, eksploderer leasingkostnadene.
Det ble hovedårsaken i konkursbegjæringen.

Bostyrer Oddgeir Lydersen siterer selskapet:
Renten økte.
Driften ble ustabil.
Og leasingforpliktelsene ble tyngre enn markedet.

Dette er ikke abstrakt makroøkonomi.
Dette er E24-rapporterte tall:
Et leasingkrav på over fire millioner kroner fra panthaver.
Et resultat før skatt på minus 0,3 millioner i 2024.
Et underskudd på 1,2 millioner året før.
Egenkapitalen falt fra 2,5 millioner i 2022 til ett million i 2024.

Summene er små i nasjonaløkonomisk målestokk.
Men for små bedrifter er de terminale.
Særlig når markedet rundt er i kraftig nedgang.

Navneskiftet var et rop – ikke en rebranding

Styret endret navnet fra Norsk Grunnboring AS til Det grønne skiftet AS i oktober.
Ikke for å selge seg inn i ESG-tåkeprat.
Men for å si høyt det man ikke får uttalt i anbudsprotokoller:

«Vi klarer ikke oppfylle kravene lenger.»

Styreleder Øyvind Karlsen sier det rett ut:
Han greide ikke å se fremtid i investeringer basert på tradisjonell dieselteknologi.
Ikke fordi den er dårlig.
Men fordi den ikke lenger er lov å bruke.

Det er paradoksalt.
Riggene hadde lavt dieselforbruk sammenlignet med gravemaskiner og lastebiler.
Likevel var de diskvalifisert.
Miljøpolitikken slår selektivt og treffer små aktører hardest.

Den egentlige kostnaden ved politikk

Offentlige innkjøpskrav er et effektivt virkemiddel i teori.
Men de kommer uten støttesystem for dem som skal etterleve dem.
En kommune kan skrive «nullutslipp» i et anbudsdokument.
Den kan ikke skrive ut lån til de som trenger utstyr for å delta.

Det grønne skiftet konkurs viser en politisk realitet:
Når myndigheter krever fossilfrie byggeplasser, tanker og maskiner, skyves gamle investeringer ut av drift før de er nedbetalt.
Maskinene blir usalgbare.
Ingen kjøper brukt utstyr man ikke kan bruke i kontrakter.
Kapital verdsettes til null.

Dette er ikke bærekraftig økonomi.
Dette er kapitalknusing.

Byggekrisen i Norge er ikke lenger en spådom

Boligbyggingen er på et historisk lavmål.
Anbudsvolumene er små.
Prisene er høye.
Og konkursene kommer som dominobrikker.

Selskaper som Nordbolig Hamar, fasadeprodusenter, malermestere og leverandører har falt det siste året.
Verdikjeden har sluttet å tjene penger.
Når egenkapital forvitrer, forsvinner også buffer for nedgang.

Da holder det ikke å ha kompetanse.
Du må ha likviditet, og du må ha utstyr som passer kravene.
Når begge svikter samtidig, er løpet kjørt.

Det er derfor Det grønne skiftet konkurs ikke er et unntak.
Det er et symptom.

Fravær av marked – og av etterspørsel

Karlsen peker på at boligmarkedet er «fullstendig fraværende».
Ingen grunnundersøkelser betyr ingen fakturering.
Ingen fakturering betyr rentekostnader uten inntekter.
Dette er vanlig bedriftsøkonomi.
Men kombinert med nullutslippskrav blir det en felle.

Grunnboring er ikke en glamourbransje.
Det er et håndverk der man kartlegger kvikkleire, dybde til fjell, vannstand og forurenset jord.
Det er arbeid som ikke kan outsources til India eller KPI-optimaliseres med en app.
Det krever rigger, folk og tid.

Når bærekraftsmålene møter norsk husholdningsøkonomi, er det grunnborere og småmaskiner som dør først.
Ikke PowerPoint-presentasjoner.

Ingen finansiering til fossilfrie alternativer

Karlsen sier de ønsket å kjøpe fossilfri rigg.
De fikk ikke finansiering.
Dette er kjernen.
Staten ber selskapene om å investere, men bankene nekter.
De eneste som klarer det er store entreprenører med sikkerhetsmasse eller børsnoterte giganter.

Så hva gjenstår?
Enten tar du konkursen, eller du går konkurs senere.

Det grønne skiftet konkurs blir da et nederlag som bærer et ironisk navn.
Man bøyer seg etter markedet og blir likevel knust av det.

Norge må løse dette før kineserne gjør det

Nullutslipp kommer.
Det betyr elektriske rigger, batteribanker og biodieselalternativer.
Men hvem bygger dem?
Svaret er allerede klart: asiatiske produsenter.

Når Norge reduserer bransjer til ikke-lønsom størrelse, åpner vi døra for import.
Da vil vi få grønt anlegg, men uten norske arbeidsplasser.
Det er en realitet vi ignorerer mens vi applauderer klimamål.

Skal vi lykkes, må politikken kobles til finansieringsordninger, ikke Powerpoint-overbud.
Hvis ikke får vi flere konkurser, ikke grønne arbeidsplasser.

Avslutning

Det grønne skiftet konkurs handler ikke om dårlig drift eller ansvarsløs ledelse.
Det handler om politiske krav som løper raskere enn kapital, teknologi og etterspørsel.

Det grønne skiftet konkurs viser hvordan klimaambisjoner uten finansiering slår hardest mot små bedrifter som holder Norge i gang.

Få de viktigste finansnyhetene rett i innboksen – meld deg på her:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Navn *

First

Last

Navn E-Post

E-Post *

Submit