Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Canada legger om bilpolitikken i tydelig dreining bort fra USA
Ny industriplan skal skjerme bilsektoren mot amerikanske tolltiltak
Canadas statsminister Mark Carney har lagt frem en ny strategi for landets bilindustri, i det som fremstår som et markant politisk og økonomisk skifte bort fra USA. Tiltakene kommer etter at amerikanske tollsatser har rammet canadisk bilproduksjon hardt og forsterket usikkerheten rundt fremtidige handelsvilkår i Nord Amerika.
Planen ble presentert torsdag ved en bildel fabrikk i Ontario og har som mål å styrke innenlands produksjon, sikre arbeidsplasser og samtidig støtte overgangen til elektriske kjøretøy. Samtidig signaliserer strategien et ønske om å redusere Canadas sterke avhengighet av det amerikanske markedet.
Amerikanske tollsatser utløser kursendring
Bakgrunnen for kursendringen er i stor grad USAs handelspolitikk. I fjor innførte amerikanske myndigheter en toll på 25 prosent på canadiske biler og bildeler. For Canada, hvor rundt 90 prosent av bilproduksjonen eksporteres til USA, fikk tiltaket umiddelbare konsekvenser.
Produksjonen ble redusert, investeringer satt på vent og tusenvis av arbeidsplasser forsvant da store produsenter trappet ned sin virksomhet i Canada. Bilindustrien, som lenge har vært tett integrert med amerikanske leverandørkjeder, ble raskt et av de tydeligste ofrene for den nye politikken.
Usikker fremtid for frihandelsavtalen
Den nordamerikanske frihandelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico skal gjennomgås i løpet av året. Carney har gjort det klart at avtalens opprinnelige formål, fri flyt av varer uten toll, ikke lenger deles av amerikanske myndigheter.
Ifølge statsministeren må Canada forberede seg på flere mulige utfall, inkludert et scenario der tollbarrierer blir en mer permanent del av handelen med USA. Denne usikkerheten har bidratt til å akselerere behovet for en mer selvstendig industripolitikk.
Økonomiske insentiver for produksjon i Canada
Kjernen i den nye planen er økonomiske insentiver for bilprodusenter som investerer og produserer i Canada. Et nytt tollkreditt system skal gi selskaper som produserer kjøretøy i landet, delvis kompensasjon for kostnadene knyttet til amerikanske tollsatser.
Tiltaket er rettet mot både nordamerikanske og internasjonale bilprodusenter med eksisterende eller planlagte fabrikker i Canada. Målet er å gjøre det mer attraktivt å opprettholde og utvide produksjonen, til tross for krevende handelsvilkår.
Dreining mot Asia for å redusere avhengigheten
Parallelt med tiltakene mot egen industri har Canada intensivert samarbeidet med andre markeder. Nylig inngåtte avtaler med Kina og Sør Korea legger til rette for økt bilproduksjon og teknologisamarbeid utenfor den amerikanske sfæren.
Canada har blant annet valgt å lempe på tollsatser for kinesiske elbiler, et grep som bryter med linjen USA fulgte i 2024. Avtalen med Sør Korea skal stimulere koreanske produsenter til å etablere eller utvide virksomhet i Canada.
Disse grepene kan på sikt svekke konkurranseposisjonen til amerikanske bilprodusenter, men gir Canada større strategisk handlingsrom.
Elbil insentiver gjeninnføres
Et sentralt element i Carneys plan er gjeninnføringen av kjøpsinsentiver for elbiler. Ordningen skal bidra til å øke etterspørselen etter elektriske kjøretøy i hjemmemarkedet og støtte den langsiktige omstillingen av bilparken.
Tiltaket står i kontrast til utviklingen i USA, der føderale subsidier for elbiler ble avviklet i fjor. Canada signaliserer dermed en tydeligere statlig rolle i overgangen til lavutslipps transport.
Strengere utslippskrav men uten salgsplikt
Samtidig som kjøpsstøtten vender tilbake, har Carney valgt å skrote en tidligere innført plikt som påla bilprodusenter bestemte salgstall for elbiler. Denne ordningen møtte motstand fra industrien, som mente den påførte uforholdsmessige kostnader.
I stedet vil Canada skjerpe utslippskravene for nye kjøretøy, med et langsiktig mål om at elbiler skal stå for 90 prosent av nybilsalget innen 2040. Regjeringen argumenterer for at dette gir større fleksibilitet for produsentene, samtidig som miljømålene ivaretas.
Kritikk fra miljøbevegelsen
Beslutningen om å fjerne salgsplikten har møtt kritikk fra flere miljøorganisasjoner. De mener tiltaket svekker forutsigbarheten og kan forsinke overgangen til nullutslipps transport.
Carney har på sin side fremholdt at den nye modellen fokuserer på faktiske utslippsreduksjoner, fremfor regulatoriske byrder som kan svekke konkurranseevnen i en allerede presset industri.
En mer selvstendig industristrategi
Samlet sett markerer tiltakene et tydelig strategisk skifte. Canada søker å beskytte sin bilindustri mot eksterne sjokk, redusere avhengigheten av USA og posisjonere seg for en mer fragmentert global handelsorden.
For canadisk økonomi innebærer dette økte offentlige forpliktelser og større politisk risiko. Samtidig kan omleggingen legge grunnlaget for en mer robust og diversifisert industribase i årene som kommer.
