Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Nye tall ved inngangen til 2026 viser at boligbyggingen fortsetter å falle. Igangsettingen av nye boliger er nå på det laveste nivået på over ti år. Utviklingen skjer samtidig som befolkningsveksten holder seg oppe i flere byområder, og legger grunnlaget for et tydelig boligunderskudd i 2026 og 2027.
For norsk økonomi er dette mer enn et boligpolitisk problem. Lav boligbygging påvirker priser, leiemarked, arbeidsmobilitet og den samlede økonomiske balansen.
Boligbyggingen
Boligbyggingen har blitt rammet av en kombinasjon av høye renter, økte byggekostnader og svakere lønnsomhet for utbyggere. Mange prosjekter er utsatt eller skrinlagt fordi salgsprisene ikke lenger dekker kostnadene.
Samtidig har strengere finansieringskrav gjort det vanskeligere for både utbyggere og kjøpere å realisere nye prosjekter. Resultatet er en kraftig reduksjon i antall nye boliger som settes i gang.
I 2026 ser det ikke ut til at denne trenden snur med det første.
Boligunderskudd og prispress
Lav boligbygging i dag gir konsekvenser med et tidsetterslep. Når etterspørselen igjen tar seg opp, vil tilbudet være for lavt. Dette skaper et strukturelt boligunderskudd.
Et slikt underskudd vil legge press på boligprisene, særlig i pressområder som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. For førstegangskjøpere kan inngangsbilletten til boligmarkedet bli enda høyere.
Boligunderskuddet kan dermed forsterke de sosiale og økonomiske forskjellene i samfunnet.
Konsekvenser for leiemarkedet
Når færre boliger bygges, øker presset også i leiemarkedet. Allerede nå rapporteres det om høy etterspørsel og stigende leiepriser i flere byer.
For husholdninger som ikke kommer inn i boligmarkedet, betyr dette høyere boutgifter over tid. Leie blir ikke lenger et midlertidig alternativ, men en varig løsning for flere.
Dette påvirker privatøkonomien direkte og reduserer muligheten til å spare egenkapital.
Ringvirkninger for norsk økonomi
Boligbyggingen er en viktig del av fastlandsøkonomien. Når aktiviteten faller, rammes bygge- og anleggsnæringen, leverandører og tilknyttede tjenester.
Lavere aktivitet betyr færre arbeidsplasser og lavere investeringer. Dette kan forsterke en økonomisk nedkjøling, særlig i regioner med høy andel sysselsetting knyttet til bygg.
Samtidig kan boligunderskudd på sikt bidra til høyere boligpriser og økt formueskonsentrasjon.
Implikasjoner for renter og politikk
Boligbyggingens utvikling er også relevant for pengepolitikken. Lav byggeaktivitet demper økonomisk aktivitet, men et fremtidig boligunderskudd kan gi ny prisvekst i boligmarkedet.
Dette gjør avveiingene vanskeligere for Norges Bank. På den ene siden bidrar lav aktivitet til lavere inflasjon. På den andre siden kan boligprisene igjen bli en drivkraft for økonomisk ubalanse.
For myndighetene reiser situasjonen spørsmål om reguleringer, skattepolitikk og virkemidler for å stimulere bygging uten å blåse opp prisene.
Vår vurdering
At boligbyggingen faller videre i 2026, er et alvorlig varsel for årene som kommer. Et økende boligunderskudd vil legge press på både bolig- og leiemarkedet og forsterke utfordringene for husholdningene.
For norsk økonomi betyr dette lavere aktivitet på kort sikt, men økt risiko for nye ubalanser på lengre sikt. Mangelen på boliger kan bli en av de største strukturelle utfordringene i 2026 og 2027.
Boligbyggingen fremstår dermed som et kritisk punkt der dagens beslutninger får store konsekvenser i morgen.
