Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Ved inngangen til 2026 signaliserer regjeringen at strømstøtteordningen kan bli strammet inn allerede før neste vinter. Bakgrunnen er økende kostnader for staten, behovet for mer målrettede tiltak og et ønske om å dempe uheldige insentiver i energiforbruket. For mange husholdninger skaper dette ny usikkerhet i en periode der strømprisene fortsatt er volatile.
Strømstøtteordningen har vært et sentralt virkemiddel for å skjerme forbrukere mot ekstreme prisutslag. Dersom ordningen endres, vil konsekvensene merkes direkte i privatøkonomien og indirekte i norsk økonomi som helhet.
Strømstøtteordningen
Strømstøtteordningen ble etablert som et midlertidig tiltak da strømprisene steg kraftig. Ordningen har i hovedsak gitt kompensasjon når spotprisen overstiger et fastsatt nivå, og har redusert den umiddelbare belastningen for husholdningene.
I 2026 vurderes det imidlertid om ordningen har blitt for kostbar og for lite treffsikker. Kritikken har blant annet gått på at støtten også tilfaller husholdninger med høy betalingsevne, og at den svekker insentivene til strømsparing.
En innstramming kan innebære lavere kompensasjonsgrad, høyere terskel for utbetaling eller sterkere behovsprøving.
Hvorfor vurderes innstramming nå
Hovedårsaken er belastningen på statsfinansene. Strømstøtten har kostet staten betydelige beløp, særlig i perioder med høye priser over lang tid. Samtidig øker utgiftene til helse, pensjoner og kommunesektoren.
I tillegg ønsker myndighetene å dreie energipolitikken i retning av mer effektiv bruk og investeringer i energieffektivisering. En generøs strømstøtteordning kan virke mot sin hensikt ved å holde forbruket kunstig høyt.
Regjeringen vurderer derfor om endringer bør komme før neste vinter for å gi forutsigbarhet og begrense kostnadene.
Konsekvenser for privatøkonomien
For husholdningene betyr en strammere strømstøtteordning høyere egenandel på strømregningen. Dette vil særlig ramme husholdninger i Sør-Norge, der prisene ofte er høyest.
Barnefamilier, eldre og husholdninger med lav inntekt vil merke endringene mest. Strøm er en nødvendig utgift, og rommet for tilpasning er begrenset på kort sikt.
Økte strømutgifter kan føre til kutt i annet forbruk og økt økonomisk stress i en allerede presset privatøkonomi.
Fordelingsvirkninger
En viktig del av debatten handler om fordeling. Dagens ordning har blitt kritisert for å være lite målrettet. En innstramming kan kombineres med mer treffsikre tiltak for sårbare grupper.
Samtidig er det en risiko for at innstramminger slår bredt og rammer også husholdninger som ligger like over eventuelle inntektsgrenser.
Hvordan endringene utformes, vil derfor være avgjørende for den sosiale profilen i energipolitikken i 2026.
Inflasjon og renteimplikasjoner
Strømstøtteordningen har bidratt til å dempe inflasjonen ved å redusere husholdningenes faktiske strømpriser. Dersom støtten strammes inn, kan dette gi et midlertidig løft i konsumprisindeksen.
For Norges Bank er dette relevant. Høyere målte strømpriser kan bidra til at inflasjonen holder seg over målet lenger.
Dette kan igjen påvirke renteutsiktene i 2026, selv om sentralbanken vil se gjennom midlertidige effekter.
Effekter for næringslivet
For næringslivet er strømstøtteordningen mindre direkte relevant, men endringer kan påvirke kostnadsnivået indirekte gjennom husholdningenes forbruk.
Lavere kjøpekraft kan slå ut i redusert etterspørsel etter varer og tjenester, særlig i handels- og tjenestesektoren.
Samtidig kan tydeligere prissignaler stimulere til investeringer i energieffektivisering og ny teknologi.
Makroøkonomiske ringvirkninger
På makronivå kan en innstramming i strømstøtteordningen bidra til lavere offentlig pengebruk og dermed dempe etterspørselen i økonomien.
Dette kan virke stabiliserende i en situasjon med vedvarende inflasjonspress, men også bidra til lavere vekst på kort sikt.
Balansen mellom stabilitet og belastning på husholdningene blir derfor krevende i 2026.
Energipolitisk retning fremover
Debatten om strømstøtteordningen henger tett sammen med den langsiktige energipolitikken. Økt kraftproduksjon, nettutbygging og energieffektivisering trekkes frem som mer varige løsninger.
På sikt er målet å redusere behovet for støtteordninger gjennom et mer robust og fleksibelt kraftsystem.
I mellomtiden må myndighetene håndtere overgangen uten å påføre husholdningene for store byrder.
Vår vurdering
At strømstøtteordningen kan bli strammet inn allerede før neste vinter, viser at energipolitikken er i endring. Ordningen har gitt nødvendig avlastning, men har også klare svakheter.
For husholdningene innebærer dette økt usikkerhet og potensielt høyere kostnader i 2026. For norsk økonomi kan innstrammingen bidra til bedre budsjettkontroll og tydeligere prissignaler, men også til lavere forbruk.
Hvordan strømstøtteordningen justeres, vil bli et av de viktigste økonomiske og politiske spørsmålene i Norge gjennom 2026.
