Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Ved inngangen til 2026 vurderer regjeringen justeringer i strømstøtteordningen etter økende kritikk om uforutsigbarhet og skjeve fordelingsvirkninger. Ordningen har vært et sentralt virkemiddel for å dempe konsekvensene av høye strømpriser, men presset på statsfinansene og behovet for mer målrettede tiltak har gjort en gjennomgang uunngåelig.
Endringer i strømstøtten vil få direkte betydning for husholdninger, næringsliv og den samlede økonomiske utviklingen i Norge.
Strømstøtteordningen
Strømstøtteordningen ble etablert for å skjerme forbrukere mot ekstreme prissvingninger i kraftmarkedet. Ordningen har i hovedsak gitt kompensasjon når strømprisen overstiger et fastsatt nivå, men har samtidig vært kostbar for staten.
I 2026 er utfordringen at prisvolatiliteten fortsatt er høy, samtidig som ordningen i sin nåværende form kan svekke insentivene til strømsparing. Regjeringen vurderer derfor justeringer som kan gjøre støtten mer målrettet og forutsigbar.
Dette kan innebære endrede terskler, differensiering mellom husholdninger eller en sterkere kobling til faktisk forbruk.
Konsekvenser for privatøkonomien
For husholdningene er strømstøtteordningen en viktig buffer mot høye energikostnader. Eventuelle innstramminger kan føre til høyere strømregninger, særlig for familier med høyt forbruk og begrenset økonomisk handlingsrom.
Samtidig kan en mer forutsigbar ordning gjøre det lettere å planlegge privatøkonomien. Mange opplever i dag at støtten varierer kraftig fra måned til måned, noe som skaper usikkerhet.
I 2026 vil effekten av endringer i strømstøtten bli spesielt merkbar i vintermånedene, når forbruket er høyest.
Inflasjon og renteimplikasjoner
Strømprisene er en viktig komponent i inflasjonen. Strømstøtteordningen har bidratt til å dempe prisveksten, men har også ført til betydelige offentlige utgifter.
Dersom støtten reduseres, kan dette gi et midlertidig løft i konsumprisindeksen. For Norges Bank vil dette være en faktor i vurderingen av renteutviklingen i 2026.
Samtidig kan lavere statlige utgifter på sikt bidra til mer bærekraftige statsfinanser, noe som også er relevant for pengepolitikken.
Effekter for næringslivet
For næringslivet, særlig kraftintensiv industri, er forutsigbarhet i energikostnader avgjørende. Endringer i strømstøtteordningen kan påvirke konkurranseevnen og investeringsviljen.
Små og mellomstore bedrifter er ofte mer sårbare for prisøkninger enn større aktører med langsiktige kraftavtaler. Justeringer i ordningen kan derfor få ulike utslag på tvers av sektorer.
Dette reiser spørsmål om hvordan energipolitikken best kan balansere hensynet til husholdninger, næringsliv og statens økonomi.
Makroøkonomiske vurderinger
På makronivå er strømstøtteordningen et betydelig finanspolitisk virkemiddel. Store utbetalinger bidrar til å støtte etterspørselen i økonomien, men kan også forsterke inflasjonspresset.
I 2026, med begrenset handlingsrom i statsbudsjettet, blir prioriteringene tydeligere. Eventuelle justeringer i strømstøtten vil derfor inngå i en bredere vurdering av finanspolitikken.
Dette gjør strømstøtteordningen til mer enn et energipolitisk spørsmål.
Vår vurdering
Regjeringens gjennomgang av strømstøtteordningen fremstår som nødvendig. Ordningen har gitt viktig beskyttelse mot høye strømpriser, men har også klare svakheter.
I 2026 bør målet være en mer målrettet og forutsigbar strømstøtteordning som beskytter sårbare husholdninger uten å svekke insentivene til effektiv energibruk.
Hvordan justeringene utformes, vil få betydelige konsekvenser for privatøkonomi, inflasjon og den samlede økonomiske utviklingen i Norge.
