Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
Slapp av Norge går ikke under. Det er budskapet mange kommentatorer og politikere formidler når økonomisk uro diskuteres. Tallene viser høy sysselsetting, solide statsfinanser og et oljefond i verdensklasse.
Likevel opplever mange husholdninger en helt annen virkelighet enn den som beskrives i overskriftene.
Slapp av Norge går ikke under
Når det sies at «Slapp av Norge går ikke under», er det i makroøkonomisk forstand riktig. Staten er rik, arbeidsledigheten er lav og det finnes betydelige reserver.
Problemet er at denne tryggheten ikke automatisk overføres til privatøkonomien.
Makrotall og hverdagsøkonomi lever i to ulike verdener
Makroøkonomien kan være sterk samtidig som privatøkonomien er presset. Dette er ikke et paradoks, men et resultat av hvordan kostnader og risiko fordeles.
Husholdningene møter høyere rente, dyrere mat, økte strømregninger og høyere kommunale avgifter.
Renten har endret spillereglene
Selv om rentetoppen kan være nådd, er nivået fortsatt høyt sammenlignet med årene før 2022. For mange boliglånskunder betyr dette tusenlapper mer i månedlige utgifter.
Dette reduserer handlingsrommet betydelig.
Kostnadsnivået har flyttet seg permanent opp
Prisveksten har avtatt, men prisene har ikke falt. Mat, tjenester og forsikringer ligger på et nytt og høyere nivå.
Dette oppleves som en varig svekkelse av kjøpekraften.
Optimisme i overskrifter gir falsk trygghet
Når budskapet gjentas om at Norge er rikt og robust, kan det skape avstand mellom beslutningstakere og folk flest.
For husholdninger som allerede har stram økonomi, oppleves denne optimismen lite treffende.
Ulikheten øker i det stille
Noen husholdninger har god buffer, lav gjeld og høy inntekt. Andre har høye lån og lite å gå på.
Den sterke norske økonomien beskytter ikke alle likt.
Hva dette betyr mot 2026
Mot 2026 er det lite som tyder på en rask retur til lav rente og lave priser. Selv med stabil økonomi på statsnivå vil husholdningene måtte tilpasse seg et nytt normalnivå.
Dette krever nøktern planlegging.
Hva husholdninger bør være oppmerksomme på
- statens styrke gir ikke automatisk privat trygghet
- kostnadsnivået kan forbli høyt
- renten kan holde seg høy lenger enn håpet
- buffer er viktigere enn optimistiske prognoser
Politisk kommunikasjon og realitet
Når politikere og kommentatorer toner ned utfordringene, risikerer de å undervurdere belastningen på husholdningene.
Troverdig økonomisk politikk krever at begge virkeligheter anerkjennes.
Norge står sterkt men folk kjenner det ikke alltid
Det er fullt mulig at Norge som nasjon står sterkt samtidig som mange husholdninger føler seg økonomisk presset.
Begge deler kan være sant samtidig.
Vår vurdering
Slapp av Norge går ikke under. Det er korrekt.
Vår vurdering er likevel at dette budskapet ikke må brukes til å bagatellisere utfordringene i privatøkonomien. Mot 2026 vil mange husholdninger leve med høyere kostnader og mindre marginer enn før. Å erkjenne dette er ikke pessimisme, men økonomisk realisme. For vanlige folk er trygghet ikke et oljefond, men kontroll på egen økonomi.
