Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.
En av to frykter dårligere økonomi om et år, ifølge en ny måling omtalt av VG. Tallene gir et tydelig signal om at usikkerheten blant norske husholdninger er høy, til tross for lav arbeidsledighet og fortsatt relativt høy aktivitet i økonomien.
Forventninger spiller en avgjørende rolle i økonomien. Når mange frykter dårligere tider, endrer adferden seg – ofte raskere enn de faktiske tallene skulle tilsi.
en av to frykter dårligere økonomi om et år
At en av to frykter dårligere økonomi om et år forteller mye om stemningen i befolkningen. Frykten handler ikke nødvendigvis om arbeidsledighet alene, men om en kombinasjon av høye renter, økte levekostnader og usikkerhet rundt politiske beslutninger.
Slike forventninger kan i seg selv bli selvforsterkende dersom de fører til lavere forbruk og økt sparing.
Forventninger styrer økonomisk adferd
Når husholdninger forventer tøffere tider, prioriteres trygghet fremfor forbruk. Store kjøp utsettes, og bufferkontoer bygges der det er mulig.
Dette kan dempe den økonomiske aktiviteten, selv om arbeidsmarkedet isolert sett er sterkt.
Høye renter preger forventningene
Boliglånsrentene har de siste årene økt kraftig. For mange husholdninger er renteutgiftene blitt den største enkeltposten i budsjettet.
Usikkerhet rundt når – og om – rentene settes ned, bidrar til frykten for dårligere økonomi.
Levekostnadene holder seg høye
Selv om inflasjonen har avtatt noe, opplever mange at prisnivået fortsatt er høyt. Mat, strøm og kommunale avgifter tar en større andel av inntekten enn tidligere.
Dette gjør husholdningene sårbare for selv små økonomiske sjokk.
Boligmarkedet som risikofaktor
Boligmarkedet spiller en sentral rolle i husholdningenes økonomiske trygghet. Usikkerhet rundt boligpriser gjør mange forsiktige.
Dersom boligprisene skulle falle, kan det forsterke frykten for dårligere økonomi, særlig blant høyt belånte husholdninger.
Politisk og økonomisk uro
Statsbudsjettforhandlinger, skattedebatt og internasjonal uro bidrar til et uoversiktlig bilde. Når rammevilkårene oppleves som uforutsigbare, øker behovet for forsiktighet.
For mange husholdninger blir politikk en risikofaktor i privatøkonomien.
Forskjeller mellom husholdninger
Frykten for dårligere økonomi er ikke jevnt fordelt. Husholdninger med høy gjeld og lav inntekt er mest utsatt.
Samtidig opplever de med høy inntekt og lav gjeld større økonomisk trygghet, noe som bidrar til økt ulikhet.
Hva dette betyr for norsk økonomi
Når mange frykter dårligere tider, kan det bremse veksten i økonomien. Lavere forbruk gir lavere omsetning for bedrifter, som igjen kan påvirke investeringer og sysselsetting.
Dermed kan forventningene i seg selv bli en utfordring for økonomien.
Hva husholdninger bør være oppmerksomme på
- bygg og behold økonomisk buffer
- unngå å øke faste kostnader
- vær realistisk om renteutviklingen
Medienes rolle i forventningsbildet
Nyhetsdekning av økonomi påvirker hvordan folk oppfatter situasjonen. Hyppige meldinger om kriser og uro kan forsterke frykten.
Samtidig er det viktig å skille mellom reell risiko og generell usikkerhet.
Langsiktige konsekvenser
Dersom frykten for dårligere økonomi vedvarer, kan det føre til varig endret forbruksmønster. Husholdninger kan bli mer forsiktige også når forholdene bedres.
Dette kan påvirke økonomien i lang tid fremover.
Vår vurdering
At en av to frykter dårligere økonomi om et år er et alvorlig signal. Selv om de makroøkonomiske tallene ikke peker mot krise, er stemningen blant husholdningene preget av usikkerhet.
Vår vurdering er at forventningene i seg selv utgjør en risiko. For vanlige husholdninger er det derfor viktig å planlegge konservativt, styrke egen økonomisk motstandskraft og unngå beslutninger basert på kortsiktig optimisme.
