Arbeidsledigheten falt til 2,1 prosent i desember men presset på husholdningene fortsetter

Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.

Arbeidsledigheten falt til 2,1 prosent i desember, ifølge E24, og bekrefter at det norske arbeidsmarkedet fremdeles er stramt. Tallene gir isolert sett grunn til optimisme, både for myndigheter og økonomer. Samtidig gir de et ufullstendig bilde av hvordan økonomien faktisk oppleves for vanlige husholdninger.

For selv om flere er i jobb, betyr ikke det nødvendigvis at privatøkonomien har blitt vesentlig bedre. Høye renter, økte boutgifter og dyrere dagligvarer har gjort at mange fortsatt opplever økonomisk press – til tross for lav arbeidsledighet.

Arbeidsledigheten falt til 2,1 prosent i desember

At arbeidsledigheten falt til 2,1 prosent i desember plasserer Norge blant landene i Europa med lavest ledighet. Historisk sett er dette et nivå som indikerer høy sysselsetting og god etterspørsel etter arbeidskraft.

For politiske beslutningstakere brukes slike tall ofte som bevis på at økonomien er robust. Men bak gjennomsnittstallene skjuler det seg betydelige forskjeller mellom bransjer, regioner og inntektsgrupper.

Lav ledighet betyr ikke lav økonomisk usikkerhet

Selv med lav arbeidsledighet er mange arbeidstakere bekymret for fremtiden. Midlertidige kontrakter, prosjektbasert arbeid og usikker etterspørsel i enkelte næringer gjør at tryggheten i arbeidsforholdet er svekket for mange.

Dette gjelder særlig innen bygg og anlegg, deler av industrien og tjenestesektoren, der aktivitetsnivået har variert kraftig som følge av renteøkninger og høyere kostnader.

Høy rente spiser opp lønnsvekst

For husholdninger med boliglån er renten fortsatt den viktigste enkeltfaktoren i privatøkonomien. Selv små renteendringer gir store utslag i månedlige utgifter.

Mange husholdninger har opplevd at eventuelle lønnsøkninger de siste årene i stor grad har blitt spist opp av høyere renteutgifter. Dermed gir lav arbeidsledighet begrenset trøst i hverdagen.

Sentralbankens dilemma

Lav arbeidsledighet kompliserer Norges Banks arbeid. Et stramt arbeidsmarked kan bidra til lønnspress, noe som igjen kan holde inflasjonen høyere enn ønsket.

Dette gjør at rentekutt kan bli utsatt, selv om mange husholdninger håper på lettelser i løpet av 2025 og 2026.

Ulik virkning på ulike husholdninger

Arbeidsledigheten falt til 2,1 prosent i desember, men effekten av dette varierer betydelig. Husholdninger med høy inntekt og lav gjeld har i større grad klart å absorbere renteøkningene.

Lav- og middelinntektsgrupper, særlig barnefamilier og enslige forsørgere, har derimot langt mindre økonomisk handlingsrom.

Regionale forskjeller i arbeidsmarkedet

Bak det nasjonale gjennomsnittet skjuler det seg store regionale forskjeller. Enkelte distrikter og mindre byer opplever svakere arbeidsmarked enn sentrale strøk.

📰 Norske nyheter – forklart enkelt - Rett til din E-post Viktige norske nyheter med fokus på økonomi, forbruk og hverdagskonsekvenser. Please enable JavaScript in your browser to complete this form. E-Post E-Post * Bli Med Ingen støy. Ingen spam. Avmelding når som helst.

Dette kan føre til økt økonomisk ulikhet mellom regioner, der noen områder får høy sysselsetting og lønnsvekst, mens andre henger etter.

Arbeidsmarkedet og boligmarkedet henger tett sammen

Et stramt arbeidsmarked bidrar til å holde etterspørselen i boligmarkedet oppe. Samtidig gjør høye renter at mange likevel utsetter boligkjøp.

Denne kombinasjonen kan føre til et boligmarked med lav omsetning, men relativt stabile priser – noe som igjen påvirker husholdningenes formueutvikling.

Bedriftenes kostnadsutfordringer

For arbeidsgivere betyr lav arbeidsledighet økt konkurranse om arbeidskraft. Dette kan presse lønningene opp, samtidig som bedriftene allerede sliter med høye energi- og finansieringskostnader.

Resultatet kan bli økte priser på varer og tjenester, noe som igjen rammer forbrukerne.

Hva dette betyr for statsfinansene

Lav arbeidsledighet gir staten høyere skatteinntekter og lavere utgifter til dagpenger. På kort sikt styrker dette statsfinansene.

Samtidig kan økte lønninger og høyere prisvekst føre til større utgifter på sikt, blant annet gjennom indeksregulerte ytelser og offentlige lønnsoppgjør.

Husholdningenes økonomiske adferd

Til tross for høy sysselsetting har mange husholdninger blitt mer forsiktige. Forbruket holdes nede, sparing prioriteres der det er mulig, og større investeringer utsettes.

Dette bidrar til å dempe den økonomiske aktiviteten, selv i et arbeidsmarked med lav ledighet.

Hva husholdninger bør være oppmerksomme på

• ikke baser økonomien på raske rentekutt
• prioriter buffer og fleksibilitet
• unngå å øke faste kostnader unødvendig

2025 og 2026 kan bli avgjørende

Arbeidsledigheten falt til 2,1 prosent i desember, men utviklingen videre vil avhenge av renteutvikling, lønnsoppgjør og internasjonal økonomi.

Dersom rentene forblir høye over tid, kan dagens sterke arbeidsmarked gradvis svekkes.

Vår vurdering

At arbeidsledigheten falt til 2,1 prosent i desember er isolert sett positivt. Det viser at norsk økonomi fortsatt har solide fundamenter.

Likevel er det viktig å ikke la lave ledighetstall overskygge realitetene i husholdningenes økonomi. Høy rente og økte levekostnader gjør at mange fortsatt opplever betydelig press.

Vår vurdering er at lav arbeidsledighet alene ikke er nok til å sikre økonomisk trygghet. For vanlige husholdninger vil utviklingen i renter og priser være langt viktigere enn ledighetstallene i tiden fremover.