Folkefinansiering i Norge rystes etter konkurs og mange småsparere risikerer store tap i 2026

Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.

Folkefinansiering i Norge har fått et alvorlig tillitssjokk etter at Perx Folkefinansiering gikk konkurs. For mange småsparere kommer konkursen som et brutalt oppvåkningsøyeblikk. Ifølge E24 har selskapet formidlet lån for over én milliard kroner, og nå står både investorer og låntakere igjen i stor usikkerhet.

Saken reiser alvorlige spørsmål om risiko, regulering og markedsføring i et marked som i stor grad har blitt solgt inn som et tryggere og mer rettferdig alternativ til tradisjonelle banker. Forbrukerne har i mange tilfeller blitt lokket med løfter om god avkastning og spredt risiko, men realiteten viser seg å være langt mer kompleks og farlig.

Folkefinansiering i Norge

Folkefinansiering i Norge innebærer at privatpersoner låner ut penger direkte til andre privatpersoner eller selskaper via digitale plattformer. Plattformene fungerer som mellomledd, men tar normalt ikke risikoen selv.

For småsparere har dette blitt markedsført som en mulighet til å få bedre avkastning enn på sparekonto, samtidig som man bidrar til å finansiere prosjekter eller mennesker som ellers ikke får lån i bank.

Problemet er at mange forbrukere ikke fullt ut forstår risikoen de tar. Når en plattform kollapser, blir det tydelig at folkefinansiering i Norge ikke er risikofritt, og heller ikke nødvendigvis godt nok regulert.

Hva som gikk galt i Perx konkursen

Ifølge E24 hadde Perx Folkefinansiering over lengre tid slitt med kapitaltilgang og regulatoriske utfordringer. Samtidig fortsatte formidlingen av lån, og mange investorer trodde virksomheten var stabil.

Når konkursen først var et faktum, ble det klart at strukturen i selskapet gjorde det vanskelig for investorene å få oversikt over hva som faktisk skjer med pengene deres.

Dette illustrerer et grunnleggende problem i folkefinansiering i Norge: Plattformene kan vokse raskt, men når noe går galt, er det forbrukerne som sitter igjen med risikoen.

Småsparerne tar regningen

For mange småsparere er investeringene i folkefinansiering i Norge gjort med sparepenger, buffer eller pensjonsmidler. Dette er ofte penger folk ikke har råd til å tape.

Når en plattform går konkurs, kan prosessen med å få tilbake penger bli langvarig og usikker. I noen tilfeller kan tapene bli betydelige eller totale.

Dette står i sterk kontrast til hvordan produktene ofte markedsføres, der risikoen tones ned og fokus ligger på avkastning.

Markedsføring som bagatelliserer risiko

En gjennomgående utfordring i folkefinansiering i Norge er hvordan produktene presenteres for forbrukerne. Mange plattformer har brukt begreper som trygg, stabil og forutsigbar.

Forbrukere med begrenset finansiell kompetanse kan lett tolke dette som at risikoen er lav, særlig når alternativet er bankinnskudd med svært lav rente.

📰 Norske nyheter – forklart enkelt - Rett til din E-post Viktige norske nyheter med fokus på økonomi, forbruk og hverdagskonsekvenser. Please enable JavaScript in your browser to complete this form. E-Post E-Post * Bli Med Ingen støy. Ingen spam. Avmelding når som helst.

I realiteten er folkefinansiering høyrisiko sammenlignet med tradisjonell sparing, og dette burde vært kommunisert langt tydeligere.

Regulering på etterskudd

Folkefinansiering i Norge har vokst raskt, men reguleringen har i stor grad kommet i etterkant. Myndighetene har forsøkt å balansere innovasjon med forbrukerbeskyttelse, men konkursen viser at beskyttelsen ikke alltid er tilstrekkelig.

Ifølge eksperter er det særlig kravene til kapital, transparens og risikohåndtering som har vært for svake.

Hva dette betyr for tilliten i markedet

Konkursen kan få langsiktige konsekvenser for folkefinansiering i Norge. Tillit er avgjørende i finansmarkedet, og når småsparere taper penger, sprer skepsisen seg raskt.

Flere investorer vil nå stille spørsmål ved hele forretningsmodellen, og mange vil trolig trekke seg helt ut.

Forskjellen på bank og folkefinansiering

En viktig forskjell som ofte undervurderes, er at banker er underlagt strenge kapitalkrav og innskuddsgaranti. Folkefinansiering i Norge tilbyr ingen slik beskyttelse.

Når en bank feiler, er innskudd sikret opp til et visst beløp. Når en folkefinansieringsplattform feiler, er forbrukerne i stor grad overlatt til seg selv.

Hvem som burde holdt seg unna

Folkefinansiering i Norge burde aldri vært markedsført til:

• personer uten økonomisk buffer
• pensjonister som søker trygg avkastning
• lavinntektshusholdninger
• forbrukere uten investeringskompetanse
• personer med høy gjeld

Likevel er det nettopp disse gruppene som ofte tiltrekkes av løfter om bedre avkastning.

Hva myndighetene må ta ansvar for

Vår vurdering er at konkursen avslører et systemsvikt. Myndighetene må ta større ansvar for å beskytte vanlige forbrukere mot komplekse finansielle produkter som presenteres som enkle.

Dette inkluderer strengere krav til informasjon, tydeligere risikovarsler og bedre kontroll med markedsføringen.

Hva forbrukere bør lære av dette

Konkursen gir flere viktige lærdommer:

• høyere avkastning betyr alltid høyere risiko
• mellomledd tar ikke tapene for deg
• regulering er ikke det samme som garanti
• forstå produktet fullt ut før investering
• aldri invester penger du ikke kan tape

Hva dette betyr for 2026

I 2026 vil folkefinansiering i Norge trolig møte langt strengere skepsis fra både investorer og myndigheter. Flere plattformer kan få problemer, og markedet kan krympe betydelig.

For forbrukerne betyr dette at risikoen må vurderes langt mer kritisk enn før.

Vår vurdering

Folkefinansiering i Norge har blitt solgt inn som en demokratisk og trygg investeringsform. Konkursen viser at dette bildet er misvisende for mange vanlige forbrukere.

Vår vurdering er klar: Dette er ikke et produkt for folk flest. Når risikoen skyves over på småsparere uten tilstrekkelig beskyttelse, er det et alvorlig forbrukerproblem. Myndighetene må stramme inn, og forbrukerne må være langt mer kritiske i 2026.