Eiendomsskatt i Norge kan øke i flere kommuner og dette kan få store konsekvenser for husholdningene i 2026

Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.

Eiendomsskatt i Norge er igjen på vei til å bli et av de mest omdiskuterte temaene i kommunepolitikken. Stadig flere kommuner vurderer nå å innføre eiendomsskatt, eller øke satsene for dem som allerede har ordningen. Ifølge Kommunal Rapport skyldes dette pressede kommuneøkonomier, høyere kostnader og økte krav til tjenester innen skole, helse og eldreomsorg. For mange husholdninger betyr dette en ny fast utgift i en allerede presset privatøkonomi.

For boligeiere kommer eiendomsskatt på toppen av høye renter, dyr strøm, økte matvarepriser og generelt høyere levekostnader. Selv relativt små økninger i kommunale avgifter kan få merkbare konsekvenser når husholdningsbudsjettet allerede er stramt.

eiendomsskatt i Norge

Eiendomsskatt i Norge er en kommunal skatt som ilegges eiere av bolig, fritidsbolig, næringseiendom eller tomt. Skatten fastsettes av kommunestyret og kan variere betydelig fra kommune til kommune. Noen kommuner har valgt å ikke innføre eiendomsskatt i det hele tatt, mens andre er sterkt avhengige av inntektene den gir.

Skatten beregnes vanligvis som en promillesats av eiendommens skattegrunnlag, som igjen baserer seg på kommunale takster eller formuesgrunnlag. Selv om satsene kan virke lave, gir dette betydelige beløp over tid – spesielt for husholdninger med høye boligverdier, men også for helt vanlige boliger i pressområder.

Hvorfor kommunene vurderer økt eiendomsskatt

Bakgrunnen for at eiendomsskatt i Norge nå er på dagsordenen i stadig flere kommuner, er sammensatt. Kommunesektoren opplever et betydelig kostnadspress, samtidig som inntektene ikke holder tritt med utgiftene.

De viktigste årsakene er:

• økte lønns og driftskostnader i kommunene
• flere eldre med behov for pleie og omsorg
• høyere kostnader knyttet til helse og sosialtjenester
• press på skole og barnehagebudsjetter
• strammere statlige overføringer

Ifølge kommuneøkonomer er eiendomsskatt en av få inntektskilder kommunene selv kan justere relativt raskt. Når andre inntekter svikter, blir eiendomsskatt et fristende virkemiddel – selv om det er politisk upopulært.

Hvem rammes hardest av økt eiendomsskatt

Økt eiendomsskatt i Norge rammer ikke likt. Selv om skatten beregnes ut fra boligverdi, sier den lite om husholdningens faktiske betalingsevne. Dette gjør at enkelte grupper blir særlig utsatt.

Blant dem som rammes hardest er:

• pensjonister med lav inntekt og nedbetalt bolig
• barnefamilier med høyt boliglån
• enslige forsørgere i pressområder
• førstegangskjøpere som allerede har høy gjeldsgrad
• personer med midlertidig eller ustabil inntekt

For disse husholdningene kan eiendomsskatt oppleves som særlig urimelig, fordi skatten ikke tar hensyn til faktisk inntekt eller økonomisk situasjon.

Hvordan eiendomsskatt påvirker privatøkonomien

Selv moderate økninger i eiendomsskatt i Norge kan få store konsekvenser for privatøkonomien når de kommer i tillegg til andre faste kostnader. Eiendomsskatt er en utgift som må betales uansett inntektsnivå, og den kan derfor presse husholdninger med liten buffer.

Konsekvensene kan være:

• mindre rom i månedlig budsjett
• redusert evne til sparing
• økt behov for refinansiering eller forbrukslån
• høyere risiko for betalingsproblemer
• økt økonomisk stress i hverdagen

Flere økonomer peker på at summen av små belastninger kan være vel så alvorlig som én stor. Når eiendomsskatt legges oppå høye renter og levekostnader, kan det tippe økonomien over for mange.

📰 Norske nyheter – forklart enkelt - Rett til din E-post Viktige norske nyheter med fokus på økonomi, forbruk og hverdagskonsekvenser. Please enable JavaScript in your browser to complete this form. E-Post E-Post * Bli Med Ingen støy. Ingen spam. Avmelding når som helst.

Politisk uenighet om eiendomsskatt

Eiendomsskatt i Norge er et politisk betent tema. Mens enkelte partier mener skatten er nødvendig for å sikre gode kommunale tjenester, argumenterer andre for at eiendomsskatt er usosial og rammer feil grupper.

Kritikerne peker særlig på at:

• skatten ikke tar hensyn til inntekt
• den rammer folk som allerede har betalt mye skatt
• bolig ikke nødvendigvis gir likviditet til å betale skatten

Tilhengerne mener på sin side at eiendomsskatt gir kommunene stabil inntekt og reduserer behovet for kutt i skole, helse og omsorg. Denne politiske dragkampen vil trolig fortsette også i 2026.

Hva husholdninger kan gjøre nå

For husholdninger i kommuner som vurderer økt eiendomsskatt i Norge, er det viktig å være forberedt. Selv om man ikke kan påvirke vedtakene direkte, finnes det grep som kan redusere konsekvensene.

Noen råd er:

• følg med på kommunens budsjettprosesser
• kontroller takstgrunnlaget på egen bolig
• klag på feil taksering der det er grunnlag for det
• ta høyde for eiendomsskatt i langtidsbudsjettet
• bygg buffer dersom økonomien tillater det

For enkelte kan det også være aktuelt å vurdere refinansiering eller andre økonomiske tilpasninger dersom den samlede belastningen blir for høy.

Hva dette betyr for boligmarkedet

Økt eiendomsskatt i Norge kan også påvirke boligmarkedet. I kommuner med høy skatt kan boliger bli mindre attraktive, noe som kan dempe prisveksten. Samtidig kan usikkerhet rundt fremtidige skattenivåer gjøre kjøpere mer forsiktige.

Dette kan særlig ramme pressområder der boligprisene allerede er høye, og hvor eiendomsskatten derfor utgjør et betydelig beløp. Over tid kan dette påvirke flyttemønstre og gjøre enkelte kommuner mindre attraktive.

Vår vurdering

Eiendomsskatt i Norge er i ferd med å bli et stadig viktigere tema i kommuneøkonomien. For kommunene kan skatten være et nødvendig onde for å opprettholde tjenester. For husholdningene er den nok en belastning i en allerede krevende økonomisk hverdag.

Vår vurdering er at økt eiendomsskatt vil forsterke forskjellene mellom husholdninger med god økonomi og dem som allerede sliter. Når skatten ikke tar hensyn til betalingsevne, risikerer man å presse sårbare grupper ytterligere. I møte med 2026 bør både kommuner og politikere vurdere nøye hvordan eiendomsskatt brukes, og om andre løsninger kan gi mer rettferdig fordeling av byrdene.