Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.

Når stadig flere entreprenører og håndverksbedrifter går konkurs, er det ikke bare jobber som forsvinner. For boligmarkedet og privatøkonomien kan konsekvensene bli store. Den nylige advarselen fra Stortinget om at dagens konkursbølge burde skremme regjeringen, setter fingeren på en uro mange føler: vil det bli færre boliger, dyrere nybygg, og mer ustabilitet – akkurat når mange nordmenn drømmer om å eie sin egen bolig.

Ifølge E24 advarer Stortinget om at konkursraten i bygge- og anleggsbransjen er så høy at det i praksis rammer hele boligbyggingen i Norge. Mange små og mellomstore entreprenører og håndverksbedrifter har måttet stenge ned, og byggeprosjekter skyves eller kanselleres. Det skjer i en tid hvor mange håper å kjøpe bolig eller vente på at nybygg påvirker prisene i bruktmarkedet.

konkursbølge i byggebransjen

Konkursbølge i byggebransjen refererer til den økende nedleggelsen av bygge- og anleggsfirmaer de siste månedene. Ifølge Byggmesterforbundet og næringspress i bransjen, har over 1 000 virksomheter i bygg og anlegg gått konkurs det siste året. Mange av disse er firmaer med håndverkere, mindre entreprenører eller spesialiserte bygge­firmaer med lokal rotfesting. Når kompetanse og arbeidskraft forsvinner, er det vanskelig å erstatte disse raskt.

Konsekvensen er at boligprosjekter stopper opp, materialleveranser og tidsfrister ryker, og usikkerheten øker for dem som har bestilt ny bolig — eller er i ferd med å ta opp lån. Når flere aktører i leverandørkjeden faller fra, øker også risikoen for forsinkelser, økte kostnader eller i verste fall konkurs før ferdigstillelse.

Hvordan det rammer boligmarkedet og boligprisene

For potensielle boligkjøpere betyr konkursbølgen ofte færre nye boliger på markedet. Det skaper knapphet, som igjen presser prisene opp i bruktboligmarkedet. Mange av de som satser på at nybygg skal bidra til lavere boligpris, opplever nå at den garantien svinner.

I områder med stor etterspørsel kan dette føre til at prisene stiger – fordi tilbudet faller. For førstegangskjøpere og familier med trang økonomi betyr det at drømmen om egen bolig blir dyrere og mer usikker. Det kan kreve høyere egenkapital, bedre buffer og lengre planleggingstid, noe som kan ekskludere mange fra boligmarkedet.

Risiko for økt gjeld og økonomisk sårbarhet

Når boligprosjekter stopper eller drar ut, kan folk som allerede har lånt penger oppleve at gjeld og lån henger i limbo. Hvis du for eksempel har tatt opp lån basert på avtale om bolig, kan tidsforsinkelser eller konkurs gjøre at rente og kostnader løper før du får bolig. Det er en reell risiko for at privatøkonomi og livsplaner blir skadelidende.

Samtidig ser vi at mange håndverkere mister jobber. For husholdninger som planla oppussing, utbedring eller rehabilitering kan det bli vanskelig å få gjort jobbene. Det betyr at vedlikehold utsettes, noe som på sikt kan føre til høyere kostnader – og økt gjeldsrisiko for dem som må utelate vedlikehold eller låne til uforutsette utgifter.

Hva vanlige hushold bør gjøre nå

Er du på boligjakt eller vurderer nybygg: ta høyde for mulige forsinkelser, økte kostnader, og risiko for konkurs hos entreprenør. Det kan være klokt å ha buffer og økonomisk margin, ikke bare til bolig, men også til uforutsette utgifter i byggeprosessen.

Hvis du planlegger oppussing eller rehabilitering: vurder om du kan vente, eller del opp prosjektet i mindre, sikrere faser. Sjekk at firmaet du bruker er solid, med økonomi, referanser og trygge avtaler – og unngå å betale hele jobben på forskudd.

For dem med gjeld og lån: vær ekstra forsiktig med ny gjeld eller forbrukslån. Renter, usikkerhet i boligmarkedet og økt levekost gjør at gjeld blir mer risikabelt enn før.

Hva myndighetene og bransjen må gjøre

For å unngå at konkursbølgen utvikler seg til en bolig- og økonomikrise, bør myndighetene vurdere tiltak som styrker bygg- og håndverksbransjen: enklere byggesaksprosesser, støtte til små entreprenører, og bedre regulering for å sikre at firma overlever når markedet er hardt. Det kan inkludere midlertidig støtte eller skattelette for utsatte firmaer, eller insentiver for seriøse aktører.

I tillegg bør det gjøres mer for å sikre at boligprosjekter ikke blir stående uferdige – for eksempel ved krav om garantiordninger for nybygg, strengere kontroll av finansiering, og bedre forbrukerbeskyttelse ved kontrakter og forskuddsbetaling.