Hvor relevant er boligskatt i Norge – risiko og realiteter for 2026

Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.

Når mange norske familier kjenner på press fra strømpris, inflasjon og gjeldsrenter, melder spørsmålet seg: Kan boligskatt bli neste belastning for husholdningene? Debatten om eiendomsskatt og kommunale avgifter er allerede i gang, og 2026 kan bli året hvor flere kommuner vurderer å gjeninnføre eller øke boligskatten. For deg som eier bolig – eller planlegger å kjøpe – kan det bety høyere kostnader, mindre forutsigbarhet, og et nytt moment å regne med i økonomien.

Bakgrunnen er enkel: kommunene i Norge sitter med ansvaret for eiendomsskatt. I flere land har boligskatt lenge vært en kilde til skatteinntekter for lokale myndigheter – men i Norge har mange kommuner vært tilbakeholdne. Nå har kostnadspress kombinert med behov for økte offentlige inntekter fått flere ordførere til å diskutere boligskatt på nytt.

Boligskatt i Norge

Boligskatt i Norge har historisk vært kontroversielt. Noen kommuner – særlig i Oslo-området – har i perioder hatt moderate eller ingen eiendomsskatt, mens andre kommuner i distriktene har brukt det som en viktig inntektskilde. Argumentene mot har ofte vært at det rammer hushold med lav eller middels inntekt, og gjør bolig mindre forutsigbar som investering.

Nå vurderes boligskatt på nytt i flere kommuner. Ifølge en oversikt fra 2025 vurderer minst fem kommuner i Sør-Norge å gjeninnføre boligskatt eller øke satsene. Kommunene begrunner det med behov for klima- og miljøtiltak, vedlikehold av infrastruktur og økende befolkningsvekst – alt kostbare saker. For boligeiere kan det medføre en ekstra årlig utgift på 5 000–15 000 kroner, avhengig av boligverdi og kommunale satser.

Hvem rammes hardest

Boligskatt i Norge vil ramme ulike grupper forskjellig. For fastboende med lav eller middels inntekt kan en ny boligskatt virkelig slå ut i husholdningsbudsjettet – spesielt der boutgiftene allerede er høye. For pensjonister, småbarnsfamilier eller personer med lav egenkapital i bolig vil det gjøre livet mer bekymret.

For dem som leier, kan det bli en indirekte effekt: Økte kostnader for boligeierne kan føre til høyere husleie. Det kan gjøre det vanskeligere for unge, studenter og førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet – nettopp de gruppene som allerede sliter med egenkapital og renteøkninger.

Hvordan prispress og rente påvirker boligskatt-saken

I en tid med høy inflasjon, stigende energikostnader og renteusikkerhet, får boligskatt en ny dimensjon. Boligeiere som allerede betaler høye boutgifter vil få enda en post å regne med. Når alt fra strøm til mat til lån koster mer, kan boligskatt bli den dråpen som får mange til å måtte justere livsstil – eller vurdere å flytte.

Samtidig gjør pris- og rente­press det vanskeligere å refinansiere eller ta opp forbrukslån. For dem som allerede sliter med gjeld, kan eiendomsskatt bli en belastning som gjør at buffer og sparepotensial forsvinner. Derfor er tidspunktet for debatten viktig: 2026 kan bli et krevende år økonomisk for mange.

Politiske argumenter og motargumenter

Tilhengere av boligskatt peker på at kommunene trenger nye inntektsstrømmer for å ivareta infrastruktur, skoler, eldreomsorg og klima-tiltak. Etter flere år med lav rente og økte boligpriser har kommunene fått mindre fra staten – og må finne penger et annet sted. Eiendomsskatt er en stabil inntektskilde, og kan bidra til mer rettferdig fordeling ved at eiendommer med høy verdi betaler mer.

Motstanderne mener at boligskatt rammer vanlige folk – ikke de rikeste. Når boligmarkedet allerede er presset, egenkapitalkrav og renter høye, kan boligskatt bli en ekstra byrde som skyver folk ut av boligmarkedet eller tvinger dem til å leie. Det kan svekke kjøpekraften og gjøre det vanskeligere for unge og lavinntektsfamilier å komme inn på boligmarkedet.

Hva bør boligeiere og boligkjøpere gjøre nå

Hvis du eier bolig eller planlegger å kjøpe snart, kan det være lurt å ta høyde for muligheten for boligskatt. Vurder totaløkonomien: rente, strøm, faste kostnader – og potensiell skatt. Kalkuler med ekstra 5–15 000 kroner i året, og se om du fremdeles har god margin før du binder deg til boliglån.

For de som vurderer å leie: følg med på kommunale avis- og politikksaker. Økt eiendomsskatt kan påvirke leieprisene – og det kan være klokt å vurdere fastprisleieavtaler, eller å spare mer til egenkapital før man kjøper bolig.

For boligmarkedet generelt: det kan være klokt å vente med kjøp til myndigheter, kommuner og boligsalgstall gir klarhet om skatt og avgifter – spesielt hvis du er førstegangskjøper eller har presset økonomi.