Jens Stoltenbergs formue øker eksplosivt, vanlige nordmenn reagerer

Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.

En helt annen økonomisk virkelighet

I en tid der mange nordmenn teller kroner på matbutikken og venter på rentekutt, dukker ett tall opp som vekker sterke reaksjoner.
Jens Stoltenberg formue økte fra 5,3 millioner kroner i 2023 til 18 millioner kroner i 2024.
På ett år gikk Norges finansminister opp 12,7 millioner kroner i egenkapital.

For folk flest, som kjenner på høyere boligkostnader, svak krone og dyrere dagligvarer, skurrer dette.
Det handler ikke om misunnelse, men om kontraster.
Når landets finansminister – personen som avgjør budsjett, skatter og avgifter – får en millionøkning i formue mens resten av landet strammer inn, blir det en politisk sak.
Ikke bare privatøkonomi.

Hva skjedde med Jens Stoltenberg formue

Den store økningen ser ikke ut til å komme fra investeringer, bolig eller finansielle gevinster.
Alt peker mot NATOs etterlønn fra perioden som generalsekretær.

Stoltenberg hadde en årslønn i NATO på 317.700 euro.
Med dagens kurs snakker vi om rundt 3,8 millioner kroner i året.
Denne etterlønnen ble utbetalt skattefritt i 12 måneder etter han gikk av.

Det betyr at etterlønn alene kan forklare en stor del av hoppet, men slett ikke hele summen.
Det er sterke indikasjoner på at formuen også ble påvirket av kapitalplasseringer og verdipapirer etter avgangen.

Fra global toppjobb til norsk finansminister

Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, takket Stoltenberg ja til å bli finansminister.
Statsrådslønnen er 1.671.256 kroner i året.
Det er rundt 2 millioner mindre enn NATO-lønnen han hadde før.
Altså: stort lønnskutt, men ingen økonomisk dramatikk.

Det norske skattesystemet gjør at statsråder beskattes som vanlige borgere.
Det er korrekt juridisk og demokratisk.
Men realiteten er at veldig få nordmenn får skattefrie millionutbetalinger året før de begynner i jobben som finansminister.

Norske husholdninger: dyrere liv, svakere krone

Kontrasten er brutal.
Nordmenn rammes av høy rente og vedvarende kostnadspress.
Norges Bank selger kroner måned for måned.
Boligprisene løfter seg i noen fylker, men rentene spiser sparekontoene.
Elbilavgifter strammes inn.
Strømprisene hopper.

Dette skaper politisk irritasjon.
Når statsministeren snakker om “ansvarlig økonomisk styring” samtidig som finansministerens formue mangedobles, mister mange tilliten.

Dette handler ikke om personangrep

Det er viktig å skille mellom hat og analyse.
Stoltenberg har vært NATO-sjef siden 2014 og ledet alliansen gjennom Ukraina-krigen og den mest ustabile sikkerhetspolitiske perioden siden murens fall.
Etterlønn er en etablert ordning.
Den er lovlig.
Mange nordmenn ville ikke takket nei.

Men når den personen som styrer skatten din og renteutviklingen din tjener mer på ett år enn folk flest gjør på et tiår, blir det et samfunnsspørsmål.
Er toppolitikk blitt et økonomisk eliteløp?

Jens Stoltenberg formue: historikken viser mønster

Tallene fra Skatteetaten gir innsikt i hvordan formuen utviklet seg:

Én ting slår norske forbrukere: ingen inntekt i flere år, men stadig formue.
For de fleste nordmenn ville dette vært umulig.
Ikke bare juridisk, men praktisk.
Hvis du står uten inntekt, forsvinner formuen.
Bolig selges. Konto tømmes.
Slik er virkeligheten for majoriteten.

Stoltenberg levde med diplomatlønn, fradrag og en av verdens best betalte internasjonale lederstillinger.
Det er ikke hans feil.
Men det skaper et gap mellom politiker og velger.

Tillit er valutasystemet i norsk politikk

Noe av det viktigste i norsk samfunnsmodell er tillit.
Den bygges ikke av lovlighet alene, men av opplevd rettferdighet.

Når vanlige nordmenn ser en finansminister med en formueøkning på over 12 millioner i samme periode som:

• strømstøtte kuttes

• renter holdes høye

• boligmarkedet er nesten utilgjengelig for unge

• studentøkonomi er rekordsvak

• lønnsvekst spises opp av inflasjon

…da er reaksjonen naturlig.
Følelsen av at politikere lever i et annet univers blir sterkere.

Argumentet fra Stoltenbergs leir

Da Nettavisen ba om kommentar, svarte rådgiver fra Finansdepartementet kort:

«Statsråden betaler skatt på inntekt og formue på vanlig måte. Han kommer ikke til å kommentere sin privatøkonomi.»

Formelt er det korrekt.
Strategisk er det risikabelt.
Når du leder landets økonomi, er din egen økonomi noe du ikke slipper unna.
Det handler ikke om privatliv.
Det handler om troverdighet.

Fra NATO til budsjettkrangler på Stortinget

Senterpartiets exit åpnet døren.
Jonas Gahr Støre ba Stoltenberg ta over Finansdepartementet.
Stoltenberg sa ja.

Et comeback.
Men også en rolleendring.
Fra global krigslinje til hjemlig strømprispolitikk.
Der søker norske velgere noe helt annet:
De vil se en finansminister som forstår hverdagen.

Akkurat nå er gapet stort.

Politikkens nye front: personlige økonomier

Norske politikere har tradisjonelt vært folkelige.
Det er grunnen til at Norge aldri har hatt et “amerikansk” forhold til makt.
Men toppene i Arbeiderpartiet nærmer seg noe annet.
Makteliter med finansielle muskler som ikke ligner velgernes liv.

Når Jens Stoltenberg formue mangedobles samtidig som Norge snakker om tiltak mot lånepress, økt moms og kraftsult i Finnmark, blir det vanskelig å være troverdig.

Oppsummering i én linje

Jens Stoltenberg formue vokser mens nordmenn strammer inn, og kontrasten skaper en politisk kostnad Arbeiderpartiet ikke har råd til.