OECD verdensøkonomien overrasker med sterkere vekst enn ventet

OECD verdensøkonomien viser motstandskraft i USA og Europa

Skrevet av Frode Skar Finans Journalist.

 

OECD verdensøkonomien: når pessimisme møter tall

De siste to årene har fortellingen om verdensøkonomien vært frykt, fragmentering og handelskriger.
Likevel leverer OECD en rapport som går på tvers av alt det som har dominert overskriftsjournalistikken.
Veksten er høyere enn ventet i både USA og eurosonen.
OECD konkluderer med et ord få analytikere tør bruke offentlig: motstandsdyktighet.

Tallene presenteres i den nye utgaven av Economic Outlook.
Mens mange venter en global nedtur, peker OECD på at etterspørselen holder seg bedre enn antatt.
Finansielle rammebetingelser har bedret seg.
Inntektene stiger reelt sett i flere markeder.
Og den kanskje viktigste driveren: KI-relaterte investeringer i USA.

At dette skjer midt i handelskriger, geopolitisk rivalisering og økende politisk usikkerhet, gir grunn til å stoppe opp.
Rapporten skiller mellom narrativer og faktiske tall.
Det politiske bråket overskygger ofte realøkonomien.
Akkurat nå viser tallene at økonomien står imot mer enn ekspertene forventet.

Hva OECD egentlig sier

OECD har oppjustert årets vekstanslag:

• USA: 2,0 prosent BNP-vekst i år, opp 0,2 prosentpoeng fra forrige prognose

• Eurosonen: 1,3 prosent vekst, opp 0,1 prosentpoeng

• Globalt: 3,2 prosent vekst i år, mot 3,3 prosent i fjor

Det høres beskjedent ut, men i den makroøkonomiske virkeligheten er det ganske dramatisk.
Oppjusteringer skjer vanligvis ved stabilitet eller sterk optimisme.
De kommer ikke når verdens største økonomier står midt i militære konflikter, teknologikappløp og splittelse av handelssystemer.

KI og kapital – USA løfter OECD verdensøkonomien

Det som imponerer OECD mest, er ikke tradisjonelle drivere som eksport eller forbruksstimuli.
Det er investeringer i kunstig intelligens og infrastrukturen rundt.
Her ligger USA i en klasse for seg.

Når store teknologiselskaper investerer hundrevis av milliarder i datasentre, chip-parker, fiber, nettverk og strømkapasitet, skaper det ringvirkninger på linje med industriutbygging på 50 og 60-tallet.
Dette endrer arbeidsmarked, produktivitet og til slutt etterspørsel.
OECD peker rett ut at KI-relaterte investeringer støtter makroøkonomien, og at bedriftene som bygger AI-infrastruktur trekker verdikjeder etter seg.

Det er ikke tilfeldig at amerikansk økonomi overrasker positivt i en periode hvor mange husholdninger sliter med renteøkninger og dyrere mat.
Når teknologisektoren trekker opp, løfter den tallene i hele nasjonalregnskapet.

Europa: lav vekst, men sterkere enn fryktet

Eurosonen er et paradoks.
Moderat vekst, svakere industrielle fundamenter, kostbar energi og høy rente – likevel justerer OECD opp.
1,3 prosent vekst er ikke imponerende på papiret, men i europeisk kontekst er det mer enn hva de fleste analytikere trodde.

Årsaken ligger dels i finansmarkedene.
Tilgangen på kapital til stabile selskaper har bedret seg.
Reelle lønnsøkninger har dempet kjøpekrafttapet fra inflasjon.
Etterspørselen har stabilisert seg, spesielt i Tyskland, Frankrike og deler av Sør-Europa.

Men OECD advarer Europa: sårbarhetene er betydelige.
Arbeidsmarkedet virker stabilt i dag, men underrapporterte svakheter – særlig innenfor industrien – kan bli synlige når privat investeringsvilje faller.
I tillegg er Europas konsumenter langt mer prissensitive enn i USA.
Det betyr at et nytt oljeprissjokk eller rentehopp kan slå langt hardere ut i husholdningenes forbruk.

Handelskriger som ikke virket som planlagt

OECD nevner eksplisitt at de globale veksttallene leverer bedre enn ventet til tross for nye handelshindringer.
I Norge er det lett å overvurdere effekten av toll og restriksjoner.
Handelskriger rammer ikke nødvendigvis økonomien slik politikere tror.

I USA har for eksempel handelsbarrierer skapt sterke insentiver til å bygge nasjonal teknologiindustri.
Et høyt tollnivå på chip-import har bidratt til rekordstore investeringer i innenlands produksjon.
Dette gir skatteinntekter, sysselsetting og lokal etterspørsel.

Europa står derimot uten en klar strategi.
Det er lite koordinert industriutbygging, mye regulering og store energiutfordringer.
Det er derfor 1,3 prosent vekst er bedre enn forventet, men fortsatt langt fra tilstrekkelig.

OECD verdensøkonomien – den store elefanten i rommet

Rapporten inneholder også en klar advarsel som mange medier hopper lett over.
Usikkerheten øker.
Spesielt i finansmarkedene.

OECD peker på to kilder til risiko:

1. Nye tollbarrierer

2. Endrede risikovurderinger i finansmarkedene

Dette er ikke akademiske fotnoter.
Det er en direkte advarsel:
Hvis investorer tolker politiske signaler feil, kan kapital strømme ut av markeder langt raskere enn politikere rekker å reagere.

Pandemien lærte oss dette.
Krigen i Ukraina lærte oss dette.
Kinas eiendomsmarked lærer oss dette nå.

Når store kapitalstrømmer snur, skjer det ikke langsomt.
Det skjer i løpet av timer.

 

Norge som speil: liten økonomi i stor verden

Det norske ordskiftet om økonomi er ofte isolert.
Vi diskuterer strøm, bolig og renter.
Men Norges økonomi svever ikke fritt.
Den er del av OECD verdensøkonomien.

Olje og gass er fortsatt en motor.
Men fremover vil det være kapital, teknologi og arbeidsmarked som avgjør hvor robuste vi er.

Hvis KI-investeringer blir dominerende økonomiske driver, er Norge i en vanskelig posisjon.
Vi har ikke kapitalstrukturen USA har.
Vi har ikke talentmagneter som Silicon Valley eller Seattle.
Og vi har ikke industrimodell som Tyskland.

Det som gjenstår er konkurransevilje og evne til å adoptere.
Akkurat nå er ikke Norge tidlig ute.
Vi er en sen adopter.

Risikoene OECD ikke kan modellere

Rapporten peker på svakheter i arbeidsmarkedene.
Ikke nødvendigvis synlige i sysselsettingsstatistikk, men i kvaliteten på jobbene.
Det globale arbeidsmarkedet har blitt mer fragmentert og spesialisert, noe KI akselererer.

En økonomi kan ha høy sysselsetting og lav reell medgang.
USA er et godt eksempel.
Mange jobber gir lav lønn og lite sikkerhet.
Det stimulerer forbruk i normalår, men skaper kollaps i krise.

Slike forhold er vanskelig å modellere.
OECD kan beregne BNP.
Men menneskelig stabilitet er noe annet.

Hva skjer i 2026 og 2027?

OECD følger en kjent kurve:
Vekst i 2025 → svakere 2026 → ny oppgang i 2027

• 2026: 2,9 prosent global vekst

• 2027: 3,1 prosent

Dette ville vært forutsigbart i en normal verden.
Men vi lever ikke i en normal verden.
Ignorer du geopolitikk, får du feil svar.

Handelskriger, chip-krig, Midtøsten, Ukraina, Asia – alt dette ligger ikke i prognoseformlene.
Tallene i Economic Outlook må derfor leses som et øyeblikksbilde, ikke sannhet.

Konklusjon med norsk blikk

At OECD verdensøkonomien leverer bedre tall enn ventet, betyr ikke at problemene forsvinner.
Det betyr at økonomien tåler mer enn ekspertene antar.
Men den tåler ikke alt.

Klarer USA å opprettholde KI-investeringer, vil veksten holde.
Klarer Europa å sikre energi, kapital og talent, vil eurosonen stabiliseres.
Men dersom politiske sjokk eller finansielle brudd skjer samtidig, kan prognosene falle raskere enn de ble oppjustert.

Oppsummering i én linje

OECD verdensøkonomien overrasker positivt, men sårbarhetene ligger rett under overflaten.