Regjeringen varsler økt satsing på droner og droneforsvar i Norge

Satsing på droner og droneforsvar skal styrke Forsvaret, industrien og totalforsvaret

Dette er en klar kontrast til dronestrategien fra 2018. Den gang var feltet preget av langsomme prosesser, fragmentert innovasjon og svak kobling mellom militær sektor og privat teknologiindustri. På seks år har geopolitikken endret seg dramatisk. Droner har utviklet seg fra rekognoseringsverktøy til avgjørende våpensystemer som former hele slagmarker.

Hvorfor satsing på droner og droneforsvar er nødvendig nå

Krigen i Ukraina har gjort én ting helt tydelig. Droner har snudd styrkeforholdet på bakken. Billige FPV plattformer har ødelagt stridsvogner, logistikk og taktiske posisjoner uten at angriperen måtte stille med dyre våpensystemer.

Ukrainerne demonstrerte også hvor effektiv enkel teknologi kan være. En drone med eksplosiver til noen tusenlapper kan påføre tap på millioner for en motpart. Det handler ikke bare om effekt på slagmarken men også om økonomisk balanse. Den som låner ut penger til hardware sitter plutselig med innsiden av et serverrack men uten marked. Dette er samme prinsipp som gjelder i militær sektor. Et forsvar som må skyte ned billige droner med dyre missiler taper selv når skuddene treffer.

Norges strategi forsøker å korrigere dette. Droneforsvaret skal være kostnadseffektivt. Teknologien må være fleksibel og kontinuerlig oppgraderbar og dronene må være integrert i operative konsepter. Ikke bare i beredskapsdokumenter.

Fire hovedprioriteringer i regjeringens plan

Forsvarsministeren pekte på fire hovedpunkter i strategien for satsing på droner og droneforsvar.

Styrking av forsvar mot droner
Systemer som oppdager, klassifiserer og stopper droner. Dette inkluderer radar, jamming, sensorer og fysiske virkemidler. Ikke ett våpen men et lagvis forsvar som reduserer kostnaden per avverget angrep.

Utvikling av ny teknologi og nye operative konsepter
Her kommer et av de viktigste signalene. Norskutviklede angrepsdroner skal tas i bruk av hæren. Det betyr at Forsvaret ikke bare skal kjøpe løsninger. De skal bruke norske produkter og skape et hjemmemarked for industrien.

Tettere samarbeid mellom militær og sivil sektor
Teknologi utvikler seg for raskt til at tradisjonelle anskaffelsesprosesser kan håndtere tempoet. Startups, forskningsmiljøer og små selskaper skal inn i økosystemet. Ikke som pilotprosjekter men som operative leverandører.

Langsiktige investeringer i teknologi og kompetanse
Norge skal bygge et dronemiljø som overlever politiske skifter. Det betyr infrastruktur, testarenaer, personell og stabile prosjekter.

Droneforsvar må være smartere enn dronene det stopper

Ministerens budskap var tydelig.
Det er lite bærekraftig at dyr ammunisjon brukes mot billige droner.

Fremtidens forsvar vil derfor ikke være basert på tradisjonelle missiler alene.
Systemene må kombinere:

• Frekvens og signalforstyrrelse

• Autonome forsvarsdroner

• Sensorfusjon som skiller venn fra fiende

• Kinetiske løsninger som er rimelige nok til å skaleres

Når dette fungerer sammen blir ett enkelt angrep fra en fiendtlig drone mindre effektivt. Det er ikke nok å kunne skyte den ned. Norge må kunne gjøre det uten å tape økonomisk eller taktisk.

Forsvaret har brukt droner lenge men systemet rundt har vært svakt

Droner har vært i bruk lenge i norsk militær trening og rekognosering. Likevel har utviklingen stått i stampe. Forsvarets forskningsinstitutt advarte allerede i 2019 om at bransjen var fragmentert og at sivilt og militært samarbeid var for svakt.

Konsekvensen ble små miljøer som jobbet isolert. Manglende koordinering gjorde at lovende prosjekter aldri nådde felten. Strategien Sandvik lanserer forsøker å rydde opp i dette ved å gi tydelig retning og felles mål.

Ukraina er læreboken Norge ikke hadde

Sandvik sa det rett ut. Norge skal lære av Ukraina. Der skjer utviklingen ikke på konferanser men under artilleribrann.
Programvare, batteriteknologi, aerodynamikk og brukergrensesnitt utvikles ukentlig. Soldater og ingeniører jobber sammen og lager løsninger etter hvordan fronten endrer seg.

Dette tempoet er uvant for vestlige land. Derfor legger strategien opp til tettere samarbeid med privat sektor, raskere testfaser og mer fleksible anskaffelser. Droner må bygges og brukes. Ikke evalueres i årevis.

En samlet norsk industri kan bli et vekstområde

Norsk høyteknologi har sterke røtter i offshore, maritim sektor og autonome systemer. Mange av disse miljøene kan skape løsninger for satsing på droner og droneforsvar.

Mange små selskaper leverer allerede sensorer, AI systemer, programvare og autonome plattformer til NATO land. Problemet er at de ikke finner hverandre. Sandvik varslet derfor etableringen av en koordinerende funksjon som skal samle aktørene. Om dette gjennomføres riktig kan Norge bygge en sikkerhetsindustri som gir arbeidsplasser og eksport.

Lovverket skal utnyttes mer effektivt

Strategien sier at dagens regelverk har mer rom enn det som brukes.
Det skal åpnes for testing, innovasjon og raske anskaffelser.
Det er et brudd med tradisjonelle prosesser der teknologi må gjennom utallige runder før den tas i bruk. I en verden med raske trusler blir treghet en risiko i seg selv.

 

Hva skjer hvis Norge ikke gjennomfører satsingen

Droner er ikke lenger ekstraverktøy. De er selve våpenplattformen.
Land som ikke har et system for å utvikle dem vil måtte kjøpe dyrt fra utlandet og havner i teknologisk avhengighet.
Totalforsvaret vil svekkes og militær infrastruktur kan rammes av billige trusler som ikke har gode mottiltak.

Forsvar mot droner må være like avansert som dronene selv

Droner sprenger ikke bare mål. De skaper usikkerhet.
Et robust droneforsvar må oppdage mål tidlig og velge den rimeligste metoden for å nøytralisere dem.
AI modeller, signalanalyse og autonome systemer må snakke sammen.
Dette krever investeringer i både utstyr og mennesker.

Konklusjon: satsing på droner og droneforsvar er ikke en trend men en nødvendighet

Regjeringens strategi markerer en tydelig retning.
Satsing på droner og droneforsvar skal gjøre Norge i stand til å møte framtidens sikkerhetsutfordringer uten å være avhengig av dyre importløsninger.
Hvis vi lykkes kan Norge bli en ledende aktør i Europa. Hvis vi mislykkes vil vi betale andre for teknologi vi burde utviklet selv.